Influensvaksinering: Hvem bør vaksinere seg?

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for alvorlig influensasykdom.

Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig: 

  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
  • Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
  • Barn og voksne med:
    • kronisk lungesykdom (inkludert astma),
    • hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk),
    • diabetes type 1 og 2
    • leversvikt eller nyresvikt
    • kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
    • nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
    • svært alvorlig fedme (KMI over 40)
    • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)

I tillegg anbefales influensavaksine til:

 

Pneumokokkvaksine/Lungebetennelsevaksine: Hvem bør vaksinere seg?

Sykdommer som medfører immunsvikt gjør at man har betydelig økt risiko for alvorlig pneumokokksykdom. Pneumokokkvaksinasjon anbefales derfor til alle personer med slike sykdommer. Andre sykdommer og tilstander gir varierende økt risiko for alvorlig pneumokokksykdom. For disse gruppene vil legen gjøre en individuell vurdering om behovet for vaksinasjon. Høy alder er i seg selv en risikofaktor for å få alvorlig pneumokokksykdom.

Pneumokokkvaksine anbefales nå hvert 6. år til: 

 

Koronavaksine: Anbefaling om ny oppfriskningsdose med koronavaksine for følgende målgrupper

Personer 65 år og eldre

Personer i aldersgruppen 18-64 år med underliggende risiko for alvorlig sykdomsforløp

  • Organtransplanterte
  • Alvorlig og moderat immunsvikt
  • Immundempende legemiddelbehandling som ved autoimmune sykdommer o
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift).
  • Alvorlige nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS og cerebral parese)
  • Downs syndrom
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt
  • kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
  • Demens
  • Kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Diabetes, og da særlig pasienter med langvarig eller dårlig kontrollert sykdom eller diabetessenkomplikasjoner.

Barn og ungdom i aldersgruppen 12-17 år med alvorlig grunnsykdom

Ungdom med alvorlig grunnsykdom er en sårbar gruppe som det er viktig å beskytte mot infeksjon som kan være mer alvorlig for dem eller forstyrre/forsinke annen behandling. Det er lenge siden denne gruppen fikk forrige dose, og det er usikkert hvor lenge beskyttelsen varer.

Folkehelseinstituttet anbefaler derfor at ungdom i alderen 12-17 år med alvorlig grunnsykdom nå bør tilbys en oppfriskningsdose.

Anbefalingen gjelder ungdom 12-17 år med de alvorlige grunnsykdommene nevnt under. Legg merke til at denne lista med grunnsykdommer er forskjellig fra lista for voksne over.

  • Organtransplantasjon (f.eks. hjerte, nyre, lever etc.).
  • Immunsvikt (eksempelvis medfødt immunsvikt eller bruk av medikamenter som gir betydelig systemisk immunsuppresjon)
  • Hematologisk kreftsykdom (f.eks. leukemi, lymfom) siste fem år
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet (innen siste seks måneder) behandling mot kreft - spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller nedsatt lungefunksjon
  • Kronisk nyresykdom med betydelig nedsatt nyrefunksjon
  • Alvorlig hjertesykdom (barn med hjertesvikt, alvorlig pulmonal hypertensjon, cyanose, ettkammer[1]sykdom/«Fontan-barn»)
  • Alvorlig lungesykdom (f.eks. cystisk fibrose, svært alvorlig astma med forverringer som har behøvd akutt sykehusinnleggelse siste året)
  • Annen svært alvorlig sykdom. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av barnelege

 

Oppfriskningsdose til gravide

Gravide har økt risiko for alvorlig koronasykdom sammenlignet med ikke-gravide kvinner på samme alder. Risikoen for alvorlig sykdom øker utover i svangerskapet og er størst i 2. og 3. trimester. Dersom den gravide samtidig har andre risikofaktorer, som for eksempel flerlingsvangerskap eller underliggende sykdom, øker risikoen ytterligere.

Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide i 2. og 3. trimester tilbys oppfriskningsdose, ettersom det er da de har høyest risiko for alvorlig sykdom. Dette er uavhengig av om de kun er grunnvaksinerte fra før eller allerede har mottatt en oppfriskingsdose. Det bør ha gått minst 4 måneder siden forrige dose.

Oppfriskningsdose kan tilbys tidligst 4 måneder etter siste vaksinedose.

Gjennomgått omikroninfeksjon ser ut til å gi en lavere grad av immunstimulering sammenlignet med tidligere varianter.

Anbefalingen om ny oppfriskningsdose for nevnte målgrupper gjelder derfor uavhengig av om man nylig har gjennomgått infeksjon.

Tidsintervall fra tilfriskning etter gjennomgått infeksjon til ny oppfriskningsdose bør være minimum 3 uker, men et lengre intervall vil som regel gi en bedre immunrespons.

Vi ber om at egenerklæringsskjema fylles ut på forhånd og tas med på vaksinasjonsdagen. Egenerklæringsskjema finnes her bokmal_egenerklaringsskjema.pdf (fhi.no)

 

Koronavaksine 

Det nye koronaviruset gir infeksjon i luftveiene. De fleste får ingen eller milde symptomer, men noen blir alvorlig syke. De eldste og de som har enkelte andre sykdommer fra før har størst risiko for å få alvorlig sykdom. 

 

Effekt

Når vaksinene blir godkjent vet vi at de gir en akseptabel effekt, men vi vet ikke hvor lenge effekten varer.

 

Trygghet

Alle vaksiner har bivirkninger, de aller fleste er ufarlige og forbigående. Godkjente vaksiner har gjennomgått strenge krav til kvalitet, effekt og sikkerhet. En vaksine blir bare godkjent dersom nytten vurderes som større enn risikoen.

Bivirkninger skal meldes inn av helsepersonell og pasientene selv.  De vanligste bivirkningene er:

  • Smerter på injeksjonsstedet
  • Tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter, feber
  • Et mindre antall vaksinerte får mer kraftige lokale og systemiske bivirkninger. 
  • De fleste bivirkninger er milde/moderate
  • Bivirkningene oppstår 1-3 dager etter vaksinasjon og er kortvarige
  • Mildere bivirkninger blant personer ≥ 65 år. 

 

Får man covid-19 av å ta en vaksine? 

Det er ikke mulig å få covid-19 av vaksinene, siden ingen av vaksinekandidatene inneholder levende koronavirus.

 

Kan noen bli pålagt å vaksinere seg?        

All vaksinasjon i Norge er frivillig. 

 

Vaksine blir gratis 

Både vaksine og vaksinasjon i koronavaksinasjonsprogrammet skal være gratis for dem som anbefales vaksinasjon. 

 

Mer informasjon om koronavaksine 

Folkehelseinstituttets nettside: www.fhi.no/kvp 

Koronavaksine - informasjon til befolkningen - FHI

Koronavirus - helsenorge.no