Håndhygienedagen 5. mai 2019

For å rette oppmerksomhet mot håndhygiene som vårt viktigste, enkeltstående smitteverntiltak lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2009 den årlige kampanjen SAVE LIVES: Clean Your Hands. De introduserte i den forbindelse 5. mai som verdens håndhygienedag. Det har siden 2010 også vært invitert til en norsk, nasjonal markering av dagen. For hvert år velges det et nytt tema innen håndhygiene som det rettes spesiell oppmerksomhet mot. Årets tema er: Hånddesinfeksjon, til rett tid og med riktig teknikk.

Målet med god håndhygiene er å hindre spredning av smitte som gjør folk syke. Dermed reduseres også forbruket av antibiotika. 5. mai faller på en søndag i år, slik at de fleste kommer til å markere dagen mandag 6. mai. Det er selvfølgelig mulig å markere på andre dager også. Jeg ønsker å gi et innblikk i hva vi snakker om. Det er ikke ment som skremselspropaganda, men en nøktern beskrivelse av situasjonen:

I flere europeiske land er situasjonen veldig alvorlig. Ny rapport viser kraftig økning i dødsfall på grunn av antibiotikaresistens. En stor del av dødsfallene skyldes bakterier som er resistente mot nesten all antibiotika som finnes, mens noen er resistente mot absolutt all antibiotika. Særlig i Sør- og øst-Europa er situasjonen i ferd med å bli alvorlig

Det europeiske smitteverninstituttet anslo i 2007  maks 25.000 ekstra dødsfall i Europa som følge av antibiotikaresistente bakterier. I 2018 har tallet steget til 33.000 ekstra dødsfall og 671.000 infeksjoner i året. I Europa fører antibiotikaresistens til like mange infeksjoner som influensa, tuberkulose og hiv og Aids til sammen. 75 prosent av infeksjonene oppstår på sykehus. 39 prosent av dødsfallene og infeksjonene er knyttet til bakterier, ofte tarmbakterier, som er resistente mot så å si alle antibiotikatyper vi har i dag.

For disse pasientene er vi tilbake til slik situasjonen var før rundt 1930, da vi ikke hadde antibiotika i det hele tatt. Antibiotikaresistente bakterier stort sett er helt uproblematisk. For syke og svake pasienter på sykehus og sykehjem kan likevel bakteriene føre til dødelige infeksjoner.

Utviklingen skyldes først og fremst overforbruk av antibiotika. I enkelte europeiske land er det mulig å kjøpe antibiotika uten resept. Samtidig brukes det fortsatt mye antibiotika i landbruket. Folk flest kan gå rundt med disse bakteriene i kroppen og på huden uten at de fører til problemer. Men når immunforsvaret vårt blir sterkt svekket, som under kreftbehandling, eller annen behandling som for eksempel en operasjon, blir vi blir mer utsatt for alvorlige infeksjoner. Det er først da vi får problemer med disse resistente bakteriene.

Dødsfall i Norge

Ifølge ECDCs beregninger dør 69 mennesker i Norge hvert år som følge av antibiotikaresistente bakterier. Antallet er fortsatt lavt sammenliknet med andre europeiske land. Norge er like fullt under press. Økt reiseaktivitet fører til at flere blir smittet og bærere av resistente bakterier. Det fører til øket smittepress i Norge. Tarmbakterier som tåler så å si all antibiotika, øker mest. I dag oppstår kun en håndfull slike infeksjoner i Norge hvert år, og disse er stort sett smittet i andre land. Resistente tarmbakterier vil sannsynligvis øke mest i årene som kommer.

Mulig å snu

Det europeiske smitteverninstituttet peker i sin rapport på nøktern bruk av antibiotika, gode smitteverntiltak ved helseinstitusjoner som legekontor, sykehjem og sykehus og utvikling av nye antibiotikum som løsningen.

Norge har forbedringspotensial. Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men allikevel ser man at antibiotikabruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi. Tiltak for å forebygge antibiotikaresistens må opprettholdes for å bevare den gunstige situasjonen.

Et viktig tiltak for å unngå unødig antibiotikabruk, er å forebygge at infeksjoner oppstår. Flere infeksjoner kan forebygges. Blant befolkningen er tiltak som god hånd-, hoste- og kjøkkenhygiene viktig. I helseinstitusjoner er det spesielt viktig med god etterlevelse av smitteverntiltak. Vaksinering er også et effektivt virkemiddel for å forebygge infeksjoner og dermed behovet for antibiotika. 

Norske helsemyndigheter har satt som mål å redusere den totale mengden av antibiotika som brukes i Norge med 30 % innen 2020. Dette vil være et viktig bidrag i å dempe økende resistensutvikling i bakterier. Dermed vil vi kunne beholde disse viktige medisinene i effektfull infeksjonsbehandling, også i fremtiden. For å nå dette målet må det mobiliseres til en felles, nasjonal innsats, fra ALLE SAMMEN.

Se link til håndhygienedagen - http://www.fhi.no/sv/forebygging-i-helsetjenesten/handhygiene/bli-med-og-marker-handhygienedagen-5.-mai-2019/

Kommuneoverlegen i Leirfjord kommune

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS