MØTEINNKALLING

Utvalg: Formannskapet

Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland

Møtedato: 25.01.2012 Tid: 09.00

Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon 75 07 40 00. Vararepresentanter møter bare etter særskilt innkalling.

SAKSLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr.

Tittel

1/12 12/21

VALG AV SKATTETAKSTNEMND

2/12 12/37

VALG AV OVERSKATTETAKSTNEMND

3/12 11/546

TILTAKSRAPPORTERING 3. TERTIAL 2011

4/12 09/742

REVIDERING AV VEDTEKTER FOR LEIRFJORD BARNE- OG UNGDOMSRÅD

5/12 12/36

BARNEHAGESITUASJONEN PR. 06.01.2012

6/12 11/1459

UTREDNING AV ALTERNATIVE KOMMUNESTRUKTURMODELLER I REGIONEN

7/12 12/68

LØNNSOPPGJØR 2012 - UTTALELSE TIL KS STRATEGIKONFERANSE

8/12 11/1417

FASTSETTING AV KOMMUNENS EIERANDEL OG GARANTIANSVAR - SHMIL

9/12 12/24

FASTSETTING AV BEHANDLINGSGEBYR FOR KONSESJONSBEHANLDING OG DELINGSSAKER ETTER JORDLOV.

10/12 11/1394

VINTERVEDLIKEHOLD AV VEI

11/12 12/6

ETABLERING AV "BOLYSTPROSJEKT"

12/12 11/855

UTVIKLING AV FRIOMRÅDET I HELLESVIK- VALG AV PROSJEKTGRUPPE MED MANDAT

13/12 11/884

KJØP AV TOMT/AREAL VED SKJELLFABRIKKEN LEINES - NY BEHANDLING.

14/12 11/771

GBNR 064/015 - KLAGE PÅ VEDTAK

15/12 12/43

GBNR 058/073 - SØKNAD OM DISPENSASJON - UTHUS

16/12 11/1479

GBNR 050/076 - MIDLERTIDIG TILLATELSE TIL Å BO PÅ FRITIDSEIENDOM

17/12 11/753

GNR 078/040 - SØKNAD OM FRITAK AV BYGGEFRIST

18/12 11/1362

GBNR 040/035 - SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT - UTVIDELSE AV FRITIDSBOLIG

19/12 11/1317

GBNR 061/007 . SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT - BYGGING AV UTHUS

20/12 11/1104

BRYGGE OG BÅTSTØ GBNR 110/022

21/12 12/25

SØKNAD OM DISPENSASJON - INSTALLERE ILDSTED

Leirfjord, 18.01.2012

Magnar Johnsen

ordfører

VALG AV SKATTETAKSTNEMND

Saksnr.: Utvalg Møtedato

1/12 Formannskapet 25.01.2012

/ Kommunestyret 06.03.2012

Innstilling:

Leirfjord kommunestyre velger en skattetakstnemnd bestående av 3 medlemmer med personlige varamenn. Kommunestyret utpeker leder og nestleder blant de valgte medlemmene.

Valget gjelder for kommunestyreperioden 2011-2015.

Saksutredning:

Leirfjord kommunestyre har den 23.09.08 – sak nr. 54/08, vedtatt vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Leirfjord. Skattetakstene foretas av en skattetakstnemnd og en overskattetakstnemnd. Skattetakstnemnda skal bestå av tre medlemmer. Nemnda skal ha en leder og en nestleder, og personlige varamenn for samtlige representanter. Ved leders forfall skal nemndas nestleder tre inn som leder.

Valgperioden følger kommunevalgperioden. Hvis et medlem fratrer for godt, velger kommunestyret et av varamedlemmene til å tre inn som fast medlem for resten av perioden.

Skattetakstnemnda har for 2007-2011 hatt følgende sammensetning:

Faste medlemmer: Varamedlemmer:

Jan Ove Bråten, leder Unni Mikalsen

Rita Helen Jensen, nestleder Reidar Eriksen

Roger Steinrud Trygve Berg-Olsen

VALG AV OVERSKATTETAKSTNEMND

Saksnr.: Utvalg Møtedato

2/12 Formannskapet 25.01.2012

/ Kommunestyret 06.03.2012

Innstilling:

Leirfjord kommunestyre velger en overskattetakstnemnd bestående av 6 medlemmer med personlige varamenn. Kommunestyret utpeker leder og nestleder blant de valgte medlemmene.

Valget gjelder for kommunestyreperioden 2011-2015.

Saksutredning:

Leirfjord kommunestyre har i den 23.09.08 – sak nr. 54/08, vedtatt vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Leirfjord. Skattetakstene foretas av en skattetakstnemnd og en overskattetakstnemnd. Overskattetakstnemnda skal bestå av 6 medlemmer. Nemnda skal en leder og en nestleder og personlige varamenn for samtlige representanter. Ved leders forfall skal nemndas nestleder tre inn som leder.

Valgperioden følger kommunevalgperioden. Hvis et medlem fratrer for godt, velger kommunestyret et av varamedlemmene til å tre inn som fast medlem for resten av perioden.

Overskattetakstnemnda har i perioden 2007-2011 hatt følgende sammensetning:

Faste representanter: Vararepresentanter:

Roy Køllersen, leder Knut Leirvik

Dagfinn Breimo, nestleder Bjørn Bang

Britt Olsbyengen Aina Sætre

Synnøve Edvardsen Sigrunn Bårdgård

Roald Larsen Ingeborg Strupstad

Oddvar Sjursen Peggy Meyer

TILTAKSRAPPORTERING 3. TERTIAL 2011

Saksnr.: Utvalg Møtedato

3/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

Formannskapet tar rapport over tiltak for 3. tertial 2011 til orientering.

Saksutredning:

Vedlagt følger rapport over tiltak for 3. tertial 2011. Det knyttes ingen spesielle kommentarer til rapporten ut over det som framkommer i merknadsrubrikken.

Formannskapet bes ta rapporten til orientering.

Når det gjelder regnskapsrapportering for samme tertial, vil dette ivaretas i forbindelse med regnskapsavslutning for 2011 og egen sak til formannskap og kommunestyre.

Vedlegg:

Tiltaksrapport for 3. tertial 2011

REVIDERING AV VEDTEKTER FOR LEIRFJORD BARNE- OG UNGDOMSRÅD

Saksnr.: Utvalg Møtedato

4/12 Formannskapet 25.01.2012

/ Kommunestyret 06.03.2012

Innstilling:

Barne- og ungdomsrådets vedtekter, pkt. 4 endres til følgende:

Leder og nestleder velges av kommunestyret. Funksjonstiden er 2 år. Det er kommunestyret som etter søknad kan løse leder og/eller nestleder fra sitt verv. Dersom leder og/eller nestleder løses fra sitt verv, velger kommunestyret ny leder og/eller nestleder.

Saksutredning:

Gjeldende vedtekter for barne- og ungdomsrådet ble vedtatt i kommunestyresak 22/09.

Nytt barne- og ungdomsråd ble oppnevnt i kommunestyret 14.12.2011. I den forbindelse ble leder valgt.

Vedtekten pkt. 4 definerer følgende:

Leder velges av kommunestyret. Funksjonstid er 2 år. Dersom leder løses fra sitt verv, velger styret ny leder.

Følgende tilsier:

• Det velges ikke nestleder som kan fungere som leder i leders eventuelle fravær.

• Det kan forstås slik at det er rådet som velger egen ny leder dersom leder løses fra sitt verv, og ikke kommunestyret.

• Det definerer ikke at leder må søke kommunestyret for å kunne løses fra sitt verv.

I den forbindelse ser vi behovet for å få vurdert om nevnte punkt bør revideres.

Forslag til nytt punkt 4 er følgende:

Leder og nestleder velges av kommunestyret. Funksjonstid er 2 år. Det er kommunestyret som etter søknad kan løse leder og/eller nestleder fra sitt verv. Dersom leder og/eller nestleder løses fra sitt verv velger kommunestyret ny leder og/eller nestleder.

Med hensyn til oppnevning av leder og nestleder til råd og utvalg erfarer vi det som hensiktsmessig at kandidater som ønskes valgt, forespørres på forhånd. Begrunnelsen for dette er at erfaringsvis kan det være valgbare kandidater til barn- og ungdomsrådet som ønsker å bruke sitt engasjement i barne- og ungdomsarbeid gjennom å sitte i rådet, men som av ulike årsaker ikke kan eller ønsker å inneha lederfunksjon.

Saksmappevedlegg:

Vedtekter for Leirfjord barne- og ungdomsråd, vedtatt i kommunestyresak 22/09, møtedato 25.06.2009

BARNEHAGESITUASJONEN PR. 06.01.2012

Saksnr.: Utvalg Møtedato

5/12 Formannskapet 25.01.2012

/ Kommunestyret 06.03.2012

Innstilling:

Informasjon om barnehagesituasjonen pr 06.01.2012 tas til orientering.

Saksutredning:

På bakgrunn av at innkomne søknader om barnehageplass med ønsket oppstart midt i året (jan-mars) er spesielt mange, er det behov for at den politiske ledelsen er orientert om barnehagesituasjon:

Løpende opptak:

Løpende opptak gjennom året skjer naturlig når det meldes om ledige plasser fra de respektive barnehagene. Søkere vurdert til disse opptakene er samtlige søkere med ønske om aktuell barnehage innenfor gjeldende tidsrom. Ledige plasser oppstår ved at noen slutter, fyller tre år eller at vi har barnehager med ledige kapasitet i utgangspunktet eller at kapasiteten økes ved tilførsel av ressurser dersom det er areal og godkjenning til det. Ut over det rår vi ikke over tilbud om plass. Lovfestet rett til barnehageplass i egen kommune gjelder kun hovedopptak til plasser i august. Søkere har ikke lovfestet rett til plass midt i året, og anledningen til tilbud løpende gjennom året varierer. De fleste kommuner har ikke ledig kapasitet for opptak til alle som ønsker plass løpende. Leirfjord kommune har tidligere år kunnet gi tilnærmet alle tilbud om barnehageplass i en av barnehagene i egen kommune også midt i året.

Kapasitet:

Leland barnehage er full. Ledig plass der vil kun skje ved at noen sier opp sin plass eller fyller tre år. I vår er det meldt vordende treåring i mars og mai.

Leines er full. Ledig plass der vil kun skje ved at noen sier opp sin plass eller fyller tre år. I vår er det innmeldt vordende treåring i mars. Leines skal øke kapasiteten hvor det er budsjettert med økning først fra 1. august 2012.

Ulvang hadde ledig kapasitet i høst, men har hatt opptak av barn som ønsket denne barnehagen i påvente av ledig kapasitet ved Leland eller Leines. Ulvang er nå full. Opptak for vordende treåring i vår er gjort. De har arealkapasitet til 4 plasser til men opptak betinger økte personalressurser ut over de budsjetterte og at det er søkere som ønsker denne barnehagen.

Tverlandet har arealkapasitet for 2 plasser til men opptak betinger økte personalressurser ut over de budsjetterte og at det er søkere til denne barnehagen.

For ønsket oppstart jan-mars ved barnehager med ledig arealkapasitet :

Ulvang har 5 søkere med Ulvang som et av sine alternative barnehager: en med Ulvang som første ønske, to med Ulvang som andreønske og to med Ulvang som tredjeønske. Tverlandet har 2 søkere med Tverlandet som en av sine alternative barnehager: 1 med Tverlandet som tredjeønske og en med Tverlandet som fjerdeønske.

Konsekvens:

Vi har nå full utnyttelse av de barnehageplasser vi besitter ut fra budsjetterte personalressurser og godkjent areal for to av fire barnehager. Vi har derfor nå søkere på søkerlisten som ikke kan tilbys plass i egen kommune nå midt i året med mindre det av nevnte årsaker blir ytterligere kapasitet.

Oppvekst- og kulturetaten tar opp til ledige plasser etter hvert og dersom de måtte komme. Ut over det vil det ikke kunne tilbys plasser til alle de barn som nå står på søkerliste med ønske om plass umiddelbart fremover. Hovedopptaket til høsten gir majoriteten av disse søkerne rettighet til plass i egen kommune, men omhandler plasser for oppstart først august 2012.

Oppvekst- og kulturetaten vil med dette gi den politisk ledelsen informasjon. Oppvekst- og kulturetaten ber om at det gis signaler dersom tiltak for å øke kapasiteten i vår skal vurderes.

Vedlegg:

UTREDNING AV ALTERNATIVE KOMMUNESTRUKTURMODELLER I REGIONEN

Saksnr.: Utvalg Møtedato

6/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

1. Helgeland Regionråd tar initiativ til å få utredet økonomiske og tjenestemessige konsekvenser av alternative kommunestrukturløsninger i regionen.

2. Det oppnevnes en styringsgruppe for prosjektet som består av ordførerne i de deltakende kommunene.

3. Det opprettes en arbeidsgruppe som skal lede arbeidet med utredningen som skal bestå av rådmennene i de deltakende kommunene.

4. Prosjektet søkes fullfinansiert gjennom støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet

5. Den enkelte kommune oppfordres til å ta stilling til deltakelse i prosjektet innen 1.2.2012.

Vedtaket fattes med hjemmel i KL §13 (hasteparagrafen).

Saksutredning:

Helgeland Regionråd har i møte 1. desember 2011, sak 71/11, behandlet sak om utredning av alternative kommunestrukturmodeller i regionen.

Saksframlegget er utredet av daglig leder for Helgeland Regionråd.

Saken legges fram for politisk behandling og rådmannens innstilling er sammenfallende med vedtak i regionrådet. Med bakgrunn i at det ikke er ordinært kommunestyremøte før 6. mars 2012, foreslår rådmannen at vedtak fattes av formannskapet med hjemmel i KL §13 (hasteparagrafen).

Kommunestrukturdebatten dukker opp i svært mange sammenhenger. Ofte gjennomføres diskusjoner uten at det foreligger kunnskap om muligheter og konsekvenser. Basisen blir ofte følelser rundt kommestruktur.

Sentrale politikere løfter stadig denne debatten. Det er tydelig at denne saken kommer innover oss med full tyngde de nærmeste årene. Opposisjonen ønsker en tilnæring der framtidig kommunestruktur skal styres gjennom mer eller mindre sentrale utredninger og vedtak mens sittende regjering ønsker å tilrettelegge for frivillige løsninger.

Det synes imidlertid å være bred politisk enighet om at en ønsker en ny kommunestruktur i Norge , spørsmålet er bare hvilken tilnærming en skal ha til løsningen. Det går imidlertid mot en stadig bedre tilrettelegging for kommunesammenslåinger.

Regjeringen uttaler i kommuneproposisjonen for 2012 følgende til spørsmålet:

”Det er et sentralt prinsipp for regjeringen at kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet. Utgangspunktet for endringer i kommunestrukturen må være at innbyggerne og lokalpolitikerne selv mener at sammenslåing vil bedre tjenestetilbudet og gjøre kommunen til et bedre sted å bo.

Våren 2010 økte støtten til kommuner som har vedtatt å slå seg sammen. Nå dekkes alle engangskostnadene som departementet vurderer som nødvendige for å få etablert en ny kommune. Tidligere har staten dekket mellom 40 og 60 pst. av slike ekstrakostnader. Departementet kan også gi støtte til utredning av konsekvenser av sammenslåing, samt støtte på inntil 100 000 kroner per kommune til informasjon og innbyggerhøringer før vedtak om sammenslåing.

Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet gis i dag totalt i 15 år, der de siste 5 årene er en nedtrapping. Kommunal- og regionaldepartementet foreslår å utvide perioden for inndelingstilskudd til 20 år, der de siste 5 årene er en nedtrapping.

Det vil uavhengig av kommunestruktur være behov for interkommunalt samarbeid. Utfordringen for mange kommuner, både store og små, er å tiltrekke seg arbeidskraft med spisskompetanse på ulike fagområder. Interkommunalt samarbeid vil kunne gjøre dette enklere. Det er nå etablert et regelverk som gjør at kommunene kan samarbeide om alle typer oppgaver. Departementet er i ferd med å ferdigstille en veileder om interkommunalt samarbeid der hovedvekten er lagt på vertskommunemodellen og hvilke muligheter som ligger i den. Det tas videre sikte på å fremme en lovproposisjon om lovfesting av en samkommunemodell.”

Kommuner under 3000 innbyggere opplever et stadig sterkere press i økonomien. Det nye inntektssystemet som kom på plass for to år siden gjør småkommunene til tapere med det resultat at disse kommunene sliter med å holde et forsvarlig tjenestenivå og en tilstrekkelig bredde i tilbudet. Kommunene med størrelse 10-25000 innbyggere blir vinnere etter det nye inntektssystemet. Det må stilles spørsmål om dette er en bevisst styring.

Staten overfører stadig større oppgaver til kommunene. Små kommunene har ikke muligheter for å løse disse gjennom egen organisasjon og søker i økende grad interkommunale løsninger. Vi har i HALD- området etablert mange interkommunale ordninger de siste årene. Erfaringene med disse ordningene er at de blir mer og mer vanskelig å håndtere og en flytter i praksis styringen til i hovedsak de største kommunene. Større og større andel av småkommunenes budsjetter blir styrt av de interkommunale ordningenes kostnadsutvikling. Dermed overføres både den administrative styringen og mer og mer den politiske styringen ut av kommunen. Kompetansestillinger og ressurspersoner forsvinner fra kommunen. Det blir krevende for de få som blir igjen å ivareta kommunens styring på en forsvarlig måte. Utviklingen fører til en økonomisk og kompetansemessig utarming av småkommunene. Små- kommunene har allikevel sjelden noe valg.

Vi står derfor over to valg. Enten må rammevilkårene for småkommunene bedres eller så med det gjøres vurderinger av alternative modeller. Bedring av rammevilkårene må være en kontinuerlig prosess.

For å kunne gjøre gode vurderinger må det tilrettelegges slik at alle konsekvenser med alternative modeller blir vurdert. Dette gjelder først og fremst økonomiske konsekvenser og konsekvenser for tjenestetilbudet for innbyggerne. Dette er meget krevende utredninger. Det er imidlertid viktig å ha en lokal tilnærming. Det er en stor fare for at en utredning gjort av sentrale myndigheter ikke vil klare å fange opp alle viktige lokale utfordringer.

En slik utredning må ikke oppfattes som en forløper for en eventuell kommunesammenslåing. Det kan like gjerne være et saklig grunnlag for stå mot en sentralt press for å gjennomføre uheldige løsninger.

Så lenge Regjeringen legger opp til en finansiering av slike utredninger synes det åpenbart at en slik utredning bør gjennomføres. Hvis den sentrale politikken legges om, kan slike muligheter forsvinne.

En eventuell kommunesammenslåing er en omfattende operasjon. Det er derfor viktig å gjøre de riktige valgene på framtidig bærekraftige løsninger i en operasjon.

Samarbeidet innenfor HALD har lang tradisjon. Dette bør derfor utgjøre et alternativ. Stadig flere samarbeidsløsninger involverer også Vefsn, Træna og Rødøy. Det bør derfor også utredes et alternativ som tar med disse kommunene hvis de selv ønsker det. Vefsn bør også vurdere om de vil trekke sine naboer i øst inn i en slik utredning.

Siden dette etter hvert omfatter hele regionen finner jeg det riktig at regionrådet står bak og eier prosjektet. Det bør videre etableres en trygg og solid styring av prosjektet. Jeg finner det riktig at ordførerne i de involverte kommunene utgjør en styringsgruppe mens rådmennene danner en arbeidsgruppe der de kan spille på sine fagfolk i sine staber. Det vil også være aktuelt å leie inn kompetanse for å få noen gode og objektive vurderinger utenfra. Slik kompetanse finnes tilgjengelig i Nordland.

Jeg forutsetter at prosjektet fullfinansieres av Kommunal- og regionaldepartementet.

Ut fra dette vil jeg invitere styret til å ta stilling til om regionrådet skal stå bak et slikt prosjekt med den foreslåtte styringsmodellen.

Deretter må hver kommune selv ta stilling til om de vil delta i utredningen i en eller flere modeller.

Målet med prosjektet er å få best mulig fakta på bordet om problemstillingen.

Prosjektet skal ikke ta stilling strukturløsninger. Det er opp til hver kommune hvordan en vil bruke dette materialet. Det kan være prosesser i egen kommune med folkehøringer og politiske prosesser i egen kommune eller flere kommuner sammen.

Det antas at prosjektet vil kreve 1-2 år utredning.

LØNNSOPPGJØR 2012 - UTTALELSE TIL KS STRATEGIKONFERANSE

Saksnr.: Utvalg Møtedato

7/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

Saksutredning:

I 2012 er det hovedtariffoppgjør. Det betyr at hele Hovedtariffavtalen er åpen for revisjon og at det skal føres sentrale lønnsforhandlinger. Kommunenes sentralforbund (KS) forhandler og inngår avtaler på vegne av kommunene. I forkant av forhandlingene som starter til våren, ønsker KS innspill og signaler fra kommunene på sentrale tariff- og arbeidsgiverpolitiske utfordringer.

Eventuelle innspill fra Leirfjord kommune sendes til KS i fylket og vil bli behandlet på strategikonferansens om vil bli avholdt i Bodø den 15. og 16. februar 2012.

KS har utarbeidet et eget debatthefte med informasjon om ulike forhold knyttet til tariffoppgjøret og sju spørsmål som kommunene bes gi innspill til. Debattheftet følger som vedlegg.

Saken legges fram uten innstilling.

Vedlegg:

KS Debatthefte

FASTSETTING AV KOMMUNENS EIERANDEL OG GARANTIANSVAR - SHMIL

Saksnr.: Utvalg Møtedato

8/12 Formannskapet 25.01.2012

/ Kommunestyret 06.03.2012

Innstilling:

Leirfjord kommune støtter representantskapets vedtak av 14.11.2011, sak 21/11, og godkjenner den fremlagte fordelingen av eierandel og garantiansvar, basert på folketall i eierkommunene.

Leirfjord kommune garanterer for kroner 4 925 203,-.

Saksutredning:

Representantskapet i SHMIL behandlet i møte 14. november følgende saker som skal behandles videre i kommunestyret i alle eierkommunene:

• Sak 15/11 – Renovasjonsgebyr for 2012

• Sak 16/11 – fastsetting av administrativt tillegg for 2012

• Sak 21/11 – fastsetting av eierandel og garantiansvar

Sak 15/11 og 16/11 er saker som blir behandlet i forbindelse med budsjettvedtak.

Sak 21/11 er den som vil bli behandlet i denne saken.

Behandling i representantskapet i SHMIL sak 21/11

Eierkommunene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser i henhold til sin eierandel i selskapet. Ansvars- og eierandelen skal tilsvare deltakerkommunenes folketall ved siste årsskifte.

Brønnøysundregistrene krever at det fremgår som vedlegg til selskapsavtalen hvor stor andel av SHMIL den enkelte kommune eier og hvilken andel av gjelden den enkelte eier har garantiansvar for. garantiansvar regnes ut fra folketall for den enkelte kommune, og ansvaret skal vedtas årlig av styret og representantskapet i SHMIL. Det er i følge Brønnøysundregistrene ikke nødvendig at kommunene foretar sluttbehandling.

Vi har valgt å ha med garantiansvar i vår årsmelding som følge av overnevnte.

Følgende ble vedtatt på representantskapsmøtet våren 2011.

Garantiansvar pr. kommune:

2010 % 2010

Sømna 2041 5,08 4 697 355

Brønnøy 7660 19,05 17 629 465

Vega 1288 3,20 2 964 328

Vevelstad 510 1,27 1 173 763

Herøy 1618 4,02 3 723 822

Alstahaug 7196 17,90 16 561 571

Leirfjord 2140 5,32 4 925 203

Vefsn 13388 33,29 30 812 439

Grane 1496 3,72 3 443 039

Hattfjelldal 1444 3,59 3 323 361

Dønna 1431 3,56 3 293 442

Total innbyggere 40212 92 547 789

Fordelingen av garantiansvar i 2011 blir gjort ut fra folketallet i 2011 slik at endelig fordeling vil prosentvis endres noe i årsmeldingen i 2011.

Vedtaket er hjemlet i § 3 i selskapsavtalen.

Kommunens behandling

Leirfjord kommune støtter seg til representantskapets vedtak av 14.11.2011, sak 21/11.

FASTSETTING AV BEHANDLINGSGEBYR FOR KONSESJONSBEHANLDING OG DELINGSSAKER ETTER JORDLOV.

Saksnr.: Utvalg Møtedato

9/12 Formannskapet 25.01.2012

/ Kommunestyret 06.03.2012

Innstilling:

Med bakgrunn i forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssamtykke etter jordlov, vedtatt 14. desember 2011 av Statens landbruksforvaltning, vedtar Leirfjord kommune følgende gebyrsatser:

Konsesjonssaker: - enkle/kurante saker kr. 1.500,- - andre saker: kr. 4.000,-

Delingssaker: - enkle/kurante saker kr. 1.000,- - andre saker: kr. 2.000,-

I saker det søkes om konsesjon ved inngått leie eller bruksrett til eiendom for lengre tid enn 10 år, hvor det samtidig kreves behandling etter delingsforbudet i § 12 i jordloven, kreves det kun inn ett gebyr tilsvarende konsesjonsgebyret.

Det skal ikke kreves gebyr når nære slektninger eller odelsberettige søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt, jfr konsesjonsloven § 5 andre og tredje ledd og § 9 fjerde ledd.

Kommunen kan etter søknad, helt eller delvis frita for gebyr dersom særlige grunner foreligger. Fylkesmannen er klageinstans for kommunens avgjørelser av søknad om å frita for gebyr, jfr. gebyrforkriftens §4.

Saksutredning:

I desember 2011 ble det av Statens landbruksforvaltning fastsatt ny forskrift om behandlingsgebyr ved behandling av delingssaker etter jordloven og ved behandling av konsesjonssaker ved erverv av fast eiendom.

I den nye forskriften kan det kreves et gebyr på inntil 5.000,- i konsesjonssaker og inntil 2.000,- i delingssaker. Kommunen kan fastsette lavere gebyrsats eller graderte satser, men ikke høyere enn maksimumssatsene. Det kan derfor fastsettes en generell sats, satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker osv. Fastsettinga skal bygge på selvkostprinsippet. Det skal kreves inn gebyr i alle saker, men kommunen skal ikke betale gebyr til seg selv dersom kommunen er søker/betalende part.

De gamle satsene var 750,- for delingssaker, og en gradert promillesats av kjøpesum på eiendom i konsesjonssaker (maks gebyr kr. 15 000). I gjennomsnitt har det årlig vært innkrevd mellom 15-25.000 i gebyr avhengig av antall saker. I 2011 har det vært krevd inn ca 70 000, med flere saker og hvor det har vært krevd inn maksimumsgebyr i tre konsesjonssaker vedr. leie av kraftrettigheter. Konsekvensene med den nye forskriften forventes ikke å gi vesentlige endringer i gebyrinntekt til kommunen. I konsesjonssaker har det blitt en endring fra promillesats til faste satser, med maksimumsgrense på kr. 5 000,-. Endringen vil medføre at behandlingsgebyr ved omsetning av de større eiendommene vil bli forholdsmessig mindre, og en økning for de mindre landbrukseiendommene som krever konsesjonsbehandling.

I praksis kan det brukes mer tid på behandling av konsesjonssaker (og delingssaker) på mindre eiendommer. De er ofte ikke like drivverdige som selvstendige enheter, bla pga av dårligere vedlikehold av bygninger og lite jordgrunnlag. Kjøper kan derfor ha til hensikt ikke å bosette seg der, og søker på flere måte å utnytte den til fritidsformål eller annen utnyttelse. I slike saker må man bruke mer tid å drøfte rimeligheten i å pålegge en eventuell boplikt, og/eller hvorfor jordvernet skal vike/ikke vike til fordel for andre formål. På større eiendommer med intakt driftsapparat og bedre vedlikeholdte hus og jordgrunnlag, er søkerens intensjoner som regel å bosette seg og drive gården, Drøftingene i slike saker blir enklere. Selvkostprinsippet gjenspeiler derfor bedre tiden som går med til å behandle de forskjellige sakene.

Ved en henvendelse til 6 av nabokommune på e-post vil de fleste i administrasjonen foreslå graderte satser, en kommune vil i sin behandling foreslå kun maksimumssatser. Innstillingen fra Rådmannen tar utgangspunkt i graderte satser. Enkle/kurante saker er som oftest saker som er delegert til Rådmannen for avgjørelse. Andre saker, kan være saker som bør ha politisk behandling eller er av mer prinsipiell karakter. Gebyrets størrelse fastsettes av administrasjonen ut fra vurderinger av sakens karakter. Fastsetting av gebyret kan for øvrig påklages, og fremgår av forskriften.

Personer som overtar en konsesjonseiendom med bakgrunn i slektskap og/eller odel, og hvor det er lovpålagt boplikt, må søke konsesjon innen ett år etter overdragelsen hvis de ikke skal bo der. I slike saker skal det etter forskriften ikke kreves gebyr.

Grunneier med jord har pålagt driveplikt. Dersom de ikke skal drive jorda selv må de leie den ut. Dersom avtalen er over 10 år, må leietaker søke konsesjon. Samtidig må det behandles som en delingssak etter § 12 i jordloven. Langsiktighet og gode løsninger for drifta av jorda er, viktige prinsipp både i konsesjonsloven og jordloven. Det anbefales at det i slike saker, eller andre saker som omfatter konsesjon og deling på grunn av avtalte leie-/bruksretter som faller inn under delingsforbudet i jordloven, at det kun kreves behandlingsgebyr tilsvarende konsesjonsbehandlingen. Da unngår man dobbel gebyrlegging.

Vedlegg:

Brev fra Statens landbruksforvaltning av 14.12.2011.

Forskrift

VINTERVEDLIKEHOLD AV VEI

Saksnr.: Utvalg Møtedato

10/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

Saksutredning:

Kjell Hedgard Hugaas, søkte i udat. skriv om kommunalt vintervedlikehold av to veistrekninger på Valberg i Leirfjord kommune. Søknaden ble behandlet av formannskapet, den 30.11.11, i sak nr. 129/11, og avslått.

Søkeren påklager vedtaket i skriv av 07.12.11. Dette innebærer at saken legges frem for ny behandling i formannskapet, før den event. oversendes til kommunens klageutvalg

Leirfjord formannskap satte i 2009 ned et tverrpolitisk utvalg som fikk som mandat å utarbeide retningslinjer for hvilke veier kommunen skulle vedlikeholde i kommende planperioder. Utvalget utarbeidet retningslinjer og satte opp en liste over de strekninger som skulle vedlikeholdes kommunalt. Utvalgets arbeid ble tatt opp til behandling i kommunestyre den 13.10.10, sak nr.

34/10. Forslag til retningslinjer, og liste over de veier som skulle vedlikeholdes av kommunen, fulgte som vedlegg til saken.

I henhold til kommunestyrets behandling, skulle det kommunale vedlikeholdet av tre av veistrekninger avsluttes ved tre broer. Formannskapet endret i ettertid avslutningspunktet for en av veistrekningene, ved å forlenge vedlikeholdet frem til et gårdsbruk. Dette har vært den utløsende faktor for at søkeren mener at også vedlikeholdet av veistrekningen på Valberg, må forlenges i forhold til tilligere fastsatt avslutningspunkt ved Valbergbrua.

Klagen fra Hugaas tar primært utgangspunkt i at han mener ”formannskapet har anvendt kommunens egne retningslinjer feil, og at vedtaket er fattet på sviktende grunnlag”. Sekundert baseres klagen på at ”det er begått saksbehandlerfeil, herunder at formannskapet har utøvd makt vilkårlig, forskjellsbehandlet på usakelig grunnlag og lagt avgjørende vekt på utenforliggende hensyn”. Klagen følger som vedlegg til denne sak.

Foruten at klageren har ulik tokning, i forhold til formannskapet, av de retningslinjer som kommunestyret legger til grunn for kommunalt vedlikehold av veier, presiseres det følgende om bosetting og veilengde for den aktuelle veistrekning: Avstanden fra Valberg bru til gårdsplassen på gnr. 71/1 (Ole Johan Valberg) er ca. 240 m. Det ene av husene som benytter denne veien, ligger ca. 280 nord øst for gårdsplassen. Avstanden fra Valberg bru til siste bolighus ved denne strekningen blir derfor ca. 520 m. Avstanden fra Valberg bru til veikryss mot nordvest er ca. 250 m. Siste bolighus langs denne veien ligger ca. 175 m fra veikrysset. Total avstand fra Valberg bru til siste bosetting langs denne veistrekningen blir totalt ca. 425 m.

Dersom formannskapet opprettholder sitt vedtak av 30.11.12 - sak 129/11, vil saken gå videre til kommunens klagenemnd for endelig behandling. Dersom formannskapet vedtar at det kommunale vedlikeholdet skal forlenges ut over tidligere fastsatt endepunkt (Valbergbrua), må det tas stilling til nye endepunkt for veivedlikeholdet.

Det gis ikke innstilling i saken.

Vedlegg:

Klage på fsk. sitt vedtak, dat.07.12.11

Kartutsnitt over området.

Mappevedlegg:

Udat. skriv fra K.H. Hugaas.

Retningslinjer for vedlikehold av kommunale veier.

Formannskapets vedtak i sak 129/11

Liste over de veier som skal vedlikeholdes i planperioden.

ETABLERING AV "BOLYSTPROSJEKT"

Saksnr.: Utvalg Møtedato

11/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

Det velges et tverrpolitisk arbeidsutvalg på 5 personer, som får i oppgave å vurdere alternative tiltak for å øke bosettingen i Leirfjord kommune. En av personene velges som politisk og administrativ leder for utvalget.

Utvalget får som mandat å vurdere ulike tiltak som kan bidra til øket bosetting i kommunen, der alle deler av kommunen skal vurderes som potensielle tilflyttingssteder. Utvalget skal ha spesiell fokus på unge tilflyttere i etableringsfasen. Utvalgets innstilling leveres formannskapet innen 30. juni d.å.

Det avsettes et beløp på kr. 10.000.- til disposisjon for prosjektet. Beløpet dekkes over kommunens næringsfond I.

Saksutredning:

Kommunestyret har i sitt budsjettvedtak for 2012, sak 68/11, vedtatt å iverksette et Bolyst-prosjekt. I henhold til vedtaket ”skal prosjektet fokusere på tiltak som vil heve bolysten i kommunen, og øke mulighetene for tilflytting”. Det forutsettes at prosjektet skal styres politisk, med et tverrpolitisk utvalg, og at kommunens administrasjon bistår etter behov.

Leirfjord kommune har over en svært lang tidsperiode hatt en jevn nedgang i folketallet. Denne utviklingen har skjedd på tross av en øket næringsvirksomhet i nabokommunen, og at flere større anleggsprosjekt har pågått i kommunen, i samme tidsperiode. Et synkende folketall har blant annet gitt utslag i et sterkt synkende barnetall i både skoler og barnehager, med følgende nedlegging av denne type virksomhet ute i kretsene.

Det finnes neppe noe enkelt grep som kan snu denne utviklingen. En arbeidsgruppe som skal se på ulike tiltak for å øke tilflyttingen til kommunen, bør derfor ha et svært vidt perspektiv i vurderingen av de tiltak som kan iverksettes. Det er også viktig at alle deler av kommunen vurderes som potensielle tilflyttingsområder.

Utvalgets innstilling bør leveres formannskapet innen 30. juni 2012, slik at de ulike tiltakene kan innarbeides i kommunens strategiske planer og budsjett, og gis politisk og administrativ virkning for størst mulig del av inneværende valgperiode.

Før utvalget trer sammen er det noe uklart hvilke ”arbeidsmetoder” som utvalget velger å benytte. En må imidlertid påregne at utvalgets arbeid vil medføre en del kostnader i form av eksempelvis møtegodtgjørelse, kostnader i tilknytning til møter med grendeutvalg, og lignende. Det bør derfor avsettes et beløp på kr. 10.000,- til disposisjon for utvalget/prosjektet

UTVIKLING AV FRIOMRÅDET I HELLESVIK- VALG AV PROSJEKTGRUPPE MED MANDAT

Saksnr.: Utvalg Møtedato

12/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

Planutvalget velger en prosjektgruppe på tre personer, som skal fungere som en arbeidsgruppe for ”Utvikling av friområdet i Hellesvik”. Det velges en leder for prosjektgruppen, og en av medlemmene i prosjektgruppen skal velges fra grendeutvalget på Sundøy. Kommuneplanleggeren bistår prosjektgruppen i den grad gruppen finner det nødvendig.

Prosjektgruppens mandat går ut på å gi innspill til utarbeidelsen av reguleringsplanen ”Hellesvika friområde”, og gi forslag til detaljplaner innenfor planområdet. Prosjektgruppen står fritt til å disponere gjenværende midler av de kr. 500.000.- til planlegging og realisering av tiltak i tilknytning til reguleringsplan og detaljplaner. Midlene kan også anvendes til tiltak som ligger utenfor reguleringsområdet.

Dersom prosjektgruppen ønsker å iversette tiltak som kan påføre kommune kostnader i form av fremtidig drift og vedlikehold, må dette avklares med kommunen før tiltakene iverksettes.

Saksutredning:

Leirfjord kommunestyre vedtok i budsjettvedtaket for 2011 – sak 53/10 – å avsette

kr. 500.000 til ”Utvikling av friområde i Hellesvik”. I budsjettkommentaren fremgår det at kommunestyret ønsker å støtte opp om reiselivsnæringen på Sundøya og tilrettelegge for allmennheten. Ut over dette fremgår ingen føringer for hvordan de avsatte midler skal disponeres.

Kommunens varaordfører har i imidlertid, i udatert skriv, henvendt seg til kommunen og anmoder om at kommunen bidrar til å sette ned en prosjektgruppe som får i oppgave å se på alternative muligheter for å utvikle friområdet i Hellesvik.

Det pågår i dag utarbeidelse av en reguleringsplan for området langs stranda i Hellesvik. En reguleringsplan omhandler en plan over fremtidig disponering av de ulike områdene innenfor planområdet. Detaljplan for det enkelte området fremgår vanligvis ikke av reguleringsplan. Detaljplanleggingen vil normalt ikke starte før reguleringsplanen er endelig stadfestet.

Dersom det nedsettes et prosjektgruppe som får i oppgave å ”utvikle friområde i Hellesvik”, vil prosjektgruppen kunne gi innspill i planprosessen, i forhold til hvilke områder i planen som skal defineres som eksempelvis friområder. I den utstrekning friområdene eies av kommunen, kan kommunen gi tillatelse til detaljplanlegging av de enkelte områder og iverksette tiltak i området. Dersom hele eller deler av områdene eies av private, er en avhengig av avtaler med eierne før tiltak iverksettes.

En prosjektgruppe som får i oppgave å vurdere ”utvikling av friområder i Hellesvik” bør hovedsakelig vurdere planløsninger og tiltak i forhold til den næringsvirksomhet som i dag er etablert på Sundøya, og den virksomhet som kan forventes i fremtiden. Samtidig bør det vurderes hvilke tiltak som kan bidra til å øke bosetting i området, og øke trivselen for de som bor der.

Planleggingen bør i størst mulig grad gjenspeile ønskene fra de som i dag bor på Sundøya, og kostnader med planlegging og realisering av tiltak, bør ligge innenfor de midler som i 2011 ble avsatt til prosjektet. Utvalget bør også ha adgang til å nytte deler av det avsatte midler til tiltak som ligger utenfor selve Hellesvika. Dersom eventuelle tiltak vil påføre kommunen fremtidige kostnader med drift og vedlikehold, må tiltakene klareres med kommunen.

Vedlegg:

Kartskisse over planområdet ”Hellesvik friområde”

Udatert skriv fra Kay Rune Nersund

KJØP AV TOMT/AREAL VED SKJELLFABRIKKEN LEINES - NY BEHANDLING.

Saksnr.: Utvalg Møtedato

13/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

Leines Utleieselskap As, v/ Matthias Gardarsson gis tilbud om å kjøpe en tomt på ca. 5 dekar for oppføring av et lagerbygg på ca. 1200 m2. Tomta gis en grense mot nord, som går parallelt med grense mot eiendommen til gnr. 50/41 (Jørgen Hjartland) og gnr. 50/83 (Skjellfabrikk), og strekker seg fra adkomstvei i industrifeltet og mot sjøen. Tomta får en bredde på ca. 50 m. Pris på området er fastsatt i formannskapets sak nr.59/11. Søkeren får adgang til å benytte det tilgrensende plansprengte arealet til lagerplass, inntil arealet blir anvendt til andre utbyggingsformål.

Dersom søkeren får et større utbyggingsbehov i området, vil kommunen vurdere disse ut fra en totalvurdering av utbyggingen på Leines industrifelt, der søkerens behov vil ha høy prioritet.

Saksutredning:

Leines UtleieselskapAs. v/Matthias Gardarsson, henvendte seg i 2011 til Leirfjord kommune, med forespørsel om å få kjøpe et område på ca. 7.5 dekar plansprengt areal fra Leines Industriområde. Henvendelsen ble den 05.09.11 – sak nr. 59/11 behandlet av Leirfjord formannskap, som gjorde følgende vedtak:

Leirfjord kommune tilbyr Leines utleieselskap As. å kjøpe deler av det planerte areal,

på Leines industriområde, til en pris av kr. 20.- per m2. Størrelsen på det areal kommunen selger, vil bli vurdert i forhold til kjøperens konkrete utbyggingsplaner for området.

Søkeren har i skriv av 14.12.11, med vedlagt beskrivelse av utbyggingsplaner, konkluderer med at det er behov for å kjøpe hele det planerte arealet på Leines. Behovet er også forsøkt synliggjort ved vedlegg av 6 stk. kart/bilder av området. Samtlige dokument vedlegges saksfremlegget.

I korte trekk ønsker søkeren å erverve hele det plansprengte området på Leines industriområde. Bukta som i dag er delvis gjenfylt av stein masser ønskes mer utfylt, slik at det kan anlegges ei kai mot fyllingskanten. Kaien skal oppføres i betong, og benyttes til lasting og lossing av for, materialer og utstyr. Det skal oppføres et lagerbygg på området på ca. 1200 m2, og resterende del av området skal finplaneres og asfalteres, og benyttes som lagringsområdet. Det opplyses at det vil bli vurdert om det totale området skal inngjerdes.

Lagerbygget som skal oppføres på området, skal nyttes til lagring av for, samt materialer og utstyr som brukes i tilknytning til opprettsvirksomheten, i Fagervika. I tillegg skal lageret gi plass til produksjonsutstyr som benyttes i tilknytning til drift og produksjon ved lakseforedlingsbedriften på Leines.

Lagerbygget skal oppføres av en slik bygningsteknisk konstruksjon og standart at det lett kan ombygges til fryselager og/eller høyforedling av eksempelvis laks. Når bygget er oppført skal ”lagertelt” ved lakseforedlingsbedriften fjernes, og gi plass for nytt industribygg på ca. 800 m2. Nybygget skal benyttes i forbindelse med laksforedlingen.

Den del av det plansprengte areal på Leines industriområde som ikke benyttes for bebygging, skal anvendes som lagringsområde.

Søkeren opplyser avslutningsvis at de skisserte planene er betinget av at Leines Utleieselskap As. får kjøpe det plansprengte området på ca. 7,5 dekar.

Leirfjord kommune har ingen detaljplan for Leines industriområde, som er har status av politisk godkjenning. Kommunen fikk imidlertid, i samarbeid med eier av nabotomta (gnr. 50/41) Jørgen Hjartland, utarbeidet et prospekt for Leines industriområdet, der nabotomta og kommunens område ble sett på som et felles planområde. I denne planen var det forutsatt at hele industriområdet skulle utfylles frem mot dypvannsnivå, slik at hele området lå til rette for bygging av dypvannskai. Det er ingen grunn til å anta at denne planløsningen er blitt mindre relevant, når en ser de senere års utvikling på Horvneset.

Kommunen har med denne bakgrunn tidligere vært skeptisk til planløsninger som vil spolere muligheten for en sammenhengende fyllingsfot mot dypt vann, og en begrenset mulighet for dypvannskai langs hele sjøsiden av industriområdet. Kommunen har også tidligere vært skeptisk til å selge ut arealer fra industriområdet som kun skal nyttes som lagringsområde.

Salmus As, med sine underselskap er imidlertid en av kommunens største arbeidsplasser. Kommunen bør derfor, i størst mulig grad, legge til rette for at disse selskapene får muligheter for vekst og utvikling

Vedlegg: Skriv fra Salmus As, dat. 14.12.11

Beskrivelse av utbyggingsplaner for Salmus-konsernet.

6 stk. skisser og foto, som suppleg av planbeskrivelsen.

GBNR 064/015 - KLAGE PÅ VEDTAK

Saksnr.: Utvalg Møtedato

14/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

Formannskapet finner ikke grunn til å omgjøre vedtak gjort etter delegert myndighet fra Kommunestyret i saksnr. 6/11 som følge av klage datert 21.12.2011. Klager presenterer ingen nye vesentlige momenter som tilsier et endret saksutfall.

Saksutredning:

Saken omhandler klage på delegert vedtak av 28.11.2011.

28.11.2011 ble det fattet følgende vedtak i sak nr. 6/11 etter delegert myndighet fra Kommunestyret:

1. Med henvisning til Forskrift om begrensing av forurensning (Forurensningsforskriften) §2-5, jfr. pålegges tiltakshaver å fjerne resterende påviste forurensede masser på GBNR 064/015, jfr. Forskrift om tekniske krav til byggverk(Byggteknisk forskrift) §9-1, Lov om forvaltning av naturens mangfold(Naturmangfoldsloven) §§ 7, 10 og 11, Plan- og bygningslovens §29-5 og godkjent tiltaksplan etter Forurensningsforskriftens §2-6.

2. Primært skal godkjent tiltaksplan følges og samtlige påtrufne forurensede masser over tilstandsklasse 1 fjernes. Om dette i praksis viser seg vanskelig å gjennomføre skal arealbruk ”boligområder” legges til grunn for hvilke tilstandsklasser som tillates etterlatt i grunnen, jfr. ”Tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009)”.

3. Før masser i tilstandsklasse 4 kan aksepteres etterlatt i grunnen skal risikovurdering hvor både sannsynlighet for spredning og konsekvens av denne kartlegges. Vurderingen skal gjøres både i forhold til fremtidig menneskelig bruk av arealene og i forhold til naturverdier i resipienten og i de tilstøtende vannmassene.

4. Med henvisning til Forurensningsforskriftens §2-9, 1. ledd, skal kommunen varsles uten ugrunnet opphold om det vurderes avvik fra godkjent tiltaksplan. Avvik kan ikke gjennomføres før kommunen har godkjent disse.

5. Frist for å ferdigstille tiltaket settes til 6 mnd fra endelig vedtaksdato.

Sakens gang

I forbindelse med nedleggelse av bensinstasjon i Leirosen ble det 01.07.2011 søkt om tillatelse til fjerning av nedgravde tanker og drivstofftekniske installasjoner fra eiendommen. I forbindelse med dette arbeidet skulle også alle påtrufne oljeforurensede masser fjernes.

Forut for denne søknaden hadde tiltakshaver sendt inn søknad om tiltak uten ansvarsrett. Denne søknaden ble avslått av kommunen, med bakgrunn i at tiltaket var en av karakter og størrelse som tilsa at det måtte belegges med ansvar.

Tillatelse til tiltaket ble gitt etter delegert myndighet den 06.07.2011 og Martin Fiskvik AS ble godkjent for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker.

Arbeid ble påbegynt uten framlagt tiltaksplan. Denne ble sendt kommunen relativt kort tid etter at ansvarlig søker ble gjort oppmerksom på dette i telefonsamtale. Tiltaksplan ble registrert inn hos kommunen 17.08.2011.

I forbindelse med gjennomføring av tiltaket ble det etterlatt påtrufne oljeforurensede masser i grunnen under tank 6. Da gjengraving av gravegrop ble gjennomført forelå ikke prøveresultater, men ifølge tiltakshaver var det ingen luktmessige indikatorer på at det fortsatt var forurenset masse i gropen. Gropen ble fylt igjen 18.08.2011.

Prøveresultatene som viste at det fortsatt var forurensede masser i grunnen forelå 23.08.2011. Rapport om dette ble framlagt for kommunen 07.10.2011. Kommunen etterspurte ytterligere dokumentasjon i brev den 13.10.2011. Svar på dette brevet ble mottatt av kommunen 18.11.2011.

Kommunen fattet som nevnt ovenfor et delegert vedtak 28.11.2011. Dette ble påklaget 22.12.2011.

Klage er ikke framsatt av ansvarlig søker Martin Fiskvik AS, men av Multiconsult AS, på vegne av YX Betjent AS. Multiconsult AS har formelt sett ingen annen rolle enn at Leirfjord kommune har godkjent foretaket for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende innen ”Miljøgeologisk prosjektering”. Da klage framsettes på vegne av YX Betjent AS anser kommunen like fullt klagen som gjeldende uten å gjøre ytterligere vurderinger av formell klagerett.

Klagen er innkommet innenfor fristen og er ellers i henhold til bestemmelsene i Forvaltningslovens §32.

Klagens begrunnelse

Klager begrunner sin klage med:

• Gjenfylling av grop 6, med påfølgende etterlating av forurensede masser i grunnen var i tråd med godkjent tiltaksplan.

• Tiltaket inkluderte ikke oljeutskiller og fyringstank, og derfor er det ventelig ytterligere forurensede masser på eiendommen, i tillegg til de påviste i bunnen av grop 6. Framtidig bruk av området til boligformål vil derfor forutsette ytterligere sanering, uavhengig av hvorvidt påvist forurensning fjernes nå.

• Omfanget av gjenværende forurenset masse anses som svært begrenset. De representerer etter klagers vurdering ingen ulempe eller risiko for dagens brukere av området. I forhold til eksisterende leilighet anses forurensningskilder i tilknytning til bygningsmassen som langt mer kritisk.

• Sannsynligheten for at olje fra bunnen av gropa skal spres til vassdraget er svært liten. I den grad dette kan skje, vil det foregå svært langsomt og ikke gi synlige utslag.

På bakgrunn av dette mener klager at pålegg om fjerning av resterende oljeforurensede masser er urimelig og at fjerning av massene er unødvendig.

Vurderinger:

Generelt sett har ansvarlig søkers gjennomføring av tiltaket framstått som lite tillitsvekkende. Tiltaksplanen ble utarbeidet først etter at arbeidet var påbegynt, og kom først kommunen i hende etter at saksbehandler varslet at det ville komme et pålegg om stans i arbeidet om ikke denne ble framlagt. Dette er i klar strid med kommunens vedtak av 06.06.2011 og Forurensningsforskriftens §2-6. I tillegg er det i strid med Plan- og bygningslovens §20-1, da tillatelse til igangsetting av arbeidet var avhengig av kommunens godkjenning av tiltaksplan.

Gjenfylling av gravegrop

Godkjent tiltaksplans punkt 3 sier blant annet følgende:

• ”Ingen gravegroper skal tilbakefylles før det foreligger dokumentasjon på at grunnen er fri for oljeforurensning og/eller det er gitt klarsignal fra miljøgeolog.”

Godkjent tiltaksplans punkt 4 sier blant annet følgende:

• ”I praksis vil det innebære at oppgravde fyllmasser må håndteres som forurensede masser, dersom de ikke er vurdert/målt/analysert som rene av en miljøgeolog. Underliggende, naturlig avsatte tette masser kan håndteres som rene masser, dersom det ikke registreres visuelle/luktmessige indikasjoner på forurensning.”

Forurensningsforskriftens §2-9, 1. ledd sier følgende:

• ”Tiltakshaver skal på ethvert tidspunkt kunne dokumentere at arbeidene skjer i samsvar med bestemmelser i dette kapitlet og med godkjent tiltaksplan. Eventuelle avvik fra tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen.”

I henhold til Forurensningsforskriftens §2-9, 1. ledd skal kommunen altså varsles om det vurderes avvik fra godkjent tiltaksplan. Avvik kan ikke gjennomføres før kommunen har godkjent disse. Dette ansvaret hviler på ansvarlig søker.

Klager er uenig i at gjenfylling av gravegrop under tank 6 før prøveresultatene forelå er å anse som et avvik fra tiltaksplanen, da miljøgeolog hadde gitt klarsignal i tråd med tiltaksplanens punkt 4. Saksbehandler kan se logikken i denne tolkningen, men gjengravingen er utvilsomt i klar strid med tiltaksplanens tydelig uttrykte intensjon om å fjerne alle oljeforurensede masser i sin helhet. Det framstår i alle tilfelle som klart at påvisning av forurensning ved hjelp av ”visuelle/luktmessige” indikasjoner ikke har vært tilstrekkelig.

Forurensningsforskriftens §2-8, 2. ledd sier følgende:

• ”Kommunens godkjenning fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige i henhold til § 2-5.”

Med andre ord er det en vurderingssak hvorvidt gjengraving av gravegrop 6 før prøveresultater forelå er i strid med Forurensningsforskriftens §2-9, 1. ledd, men det er på det rene at skisserte tiltak i den hastig framskaffede tiltaksplanen ikke har vært tilstrekkelig for å dekke kravene i Forurensningsforskriftens §2-5.

Fremtidig fjerning og sanering av ytterligere oljeforurensede masser

Klager påpeker, med rette, at det høyst sannsynlig er ytterligere oljeforurensede masser utover de påviste i grunnen på eiendommen. Saksbehandler ser at det i den sammenheng kan framstå som urimelig at tiltakshaver pålegges å fjerne påviste masser nå, isteden for å gjøre dette på et eventuelt senere tidspunkt.

Derimot har kommunen ingen indikasjon på når, eller hvorvidt i det hele tatt, grunneier eller forurenser vil iverksette en slik sanering av gjenværende forurensning. Til dette kan man legge at det er tiltakshaver selv som i stor grad har skapt en situasjon som får pålegget til å framstå som urimelig. Hadde tiltakshaver avventet prøveresultat, herunder tatt høyde for at helg forlenget analysetiden med 2 dager, ville nødvendig materiell vært til stede på eiendommen, og det ville vært en forholdsvis enkel sak å fjerne dekkmasser for å grave opp resterende forurensede masser.

Rapportering av gjennomføring

Kunnskapen om at det fortsatt var forurensede masser i grunnen forelå 23.08.2011 som et resultat av at prøveresultatene forelå. Det gikk derimot 45 dager før denne informasjonen var kommunen i hende (07.10.2011).

Forurensningsforskriftens §2-9, 2. ledd sier følgende:

• ”Umiddelbart etter at tiltakene (med unntak for overvåking) er gjennomført, skal tiltakshaver rapportere til kommunen om gjennomføring av tiltakene i henhold til planen.”

Det er selvsagt en vurderingssak hva som ligger i ”umiddelbar rapportering”, men at det skal ta 45 dager fra resultatene foreligger til de er kommunen i hende i et tiltak av denne størrelsen kan vanskelig forsvares. Det er også grunn til å hevde at tiltakshavers egen tidsbruk har fått pålegg om fjerning av resterende masser til å framstå som ytterligere urimelig.

Omfang av resterende masser

Klager hevder at resterende masser er av et ”svært begrenset” omfang. I rapport av 07.10.2011 anslås volumet av disse massene til ca. 5-10 m³. Rapporten slår fast at dette er ”grovt estimert”.

Det er urovekkende at tiltakshaver på den ene siden hevder at det er vanskelig å beregne størrelsen på gjenværende forurensede masser, for deretter i klagebrev slå fast at de er ”svært begrenset”. Slik saksbehandler ser det er det ingen som med sikkerhet kan fastslå hvor store mengder med oljeforurensede masser som ligger igjen i bunnen av gravegropen, og dermed kan ikke klagers påstand om at massene er små tillegges vekt.

Det er ytterligere urovekkende at klager på den ene side anslår mengdene som begrensede med utgangspunkt i at grunnvannsspeilet antas å ligge nært under bunnen av gravegropen, for på den annen side avvise mulighet for utvasking av massene ved å si at grunnvannsspeilet ikke ble påtruffet i gropen.

Andre forurensningskilder

Klager trekker fram forurensningskilder i selve bygningsmassen som argument for at urimeligheten i å pålegge fjerning av resterende oljeforurensede masser. At det eksisterer andre forurensningskilder i nærheten, eller at tidligere drift ved stasjonen har utgjort større forurensingsrisiko, har formelt sett ingen betydning for saken, da ingen av disse faller innenfor rammene av opprinnelig omsøkt tiltak.

Klager påpeker videre at det er feil av kommunen å trekke fram økologisk risiko i sin begrunnelse, da oljeforurensningen i deg selv ikke er stor nok til å påvirke naturmangfoldet i området. Kommunen vil i den sammenheng vise til Naturmangfoldslovens § 10:

Naturmangfoldslovens § 10 sier følgende:

• ”En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.”

Med andre ord vil tilstedeværelsen av andre forurensningskilder medføre at det finnes ytterligere begrunnelse og lovhjemmel for å fjerne resterende oljeforurensede masser, ikke mindre.

Spredning av olje fra forurensede masselag til vassdrag og fjord

Hvorvidt utvasking av resterende oljeforurensede masser er sannsynelig eller ikke henger nøye sammen med de forurensede massenes sammensetning, hvor langt det er fra bunnen av gropen til grunnvannsspeilet og hvorvidt resultat fra prøve tatt i bunnen av gravegropen er representativt for samtlige av de gjenværende forurensede massene i gropen. Ingen av disse tre faktorene kan per dags dato fastslås med absolutt sikkerhet. Klagers påstander er med andre ord i hovedsak basert på grove anslag.

Naturmangfoldslovens § 9 sier blant annet følgende:

• ”Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet.”

Denne paragrafen lovfester et ”føre-var”-prinsipp i de tilfelle hvor kunnskapsgrunnlaget ikke anses som tilstrekkelig ved vedtakstidspunkt. I denne saken har vi som skissert ovenfor ikke tilstrekkelig kunnskap om flere faktorer som kan påvirke naturmangfoldet i området, og følgelig kommer Naturmangfoldslovens § 9 til anvendelse.

Konklusjon:

Klager presenterer ingen momenter som i sin klage som ikke allerede var kjent for kommunen da vedtak ble fattet 28.11.2011, utover det at vedtaket oppfattes som urimelig.

Derimot er det klager selv som i stor grad har bidratt til å legge rammene for at pålegget skal oppfattes som urimelig. Om klager hadde avventet prøveresultat før gropen ble gravd helt igjen, samt tatt umiddelbar kontakt med kommunen om de resterende massene, ville det ikke medført store vanskeligheter og kostnader å fjerne disse. Dette gjorde ikke klager. Det kan derfor vanskelig anses som urimelig at klager selv må bære konsekvensene av egne handlinger.

Det eksisterer dermed ingen saklige grunner for å omgjøre kommunens vedtak av 281.11.2011.

Vedlegg:

Klage, datert 21.12.2011

Saksframstilling, datert 28.11.2011

Saksframstilling, datert 06.07.2011

Tiltaksplan, datert 17.08.2011

Redegjørelse, datert 17.11.2011

Mappevedlegg:

Rapport, datert 07.10.2011

Dokumentasjon over naturverdier

GBNR 058/073 - SØKNAD OM DISPENSASJON - UTHUS

Saksnr.: Utvalg Møtedato

15/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

1. Med henvisning til Pbl. §19-2 gis dispensasjon fra byggegrense i reguleringsplan ”Leland sentrum” for gjennomføring av omsøkt tiltak.

2. Med henvisning til Plan og bygningslovens(Pbl.) §20-2, gis tillatelse til oppføring av uthus som omsøkt.

3. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes.

Saksutredning:

Saken omhandler søknad om oppføring av uthus innenfor reguleringsplanens byggegrense fra kommunal vei. Søknad er gjort uten ansvarsrett.

Eiendommen ligger på Leland, sør for FV17. Den ligger i område som er regulert i reguleringsplan ”Leland sentrum 4”, mens kommunal vei som ligger inntil eiendommen er regulert i reguleringsplan ”Leland sentrum”.

Vurderinger:

Det søkes om dispensasjon fra byggegrense både fra kommunal vei nord for eiendommen og for privat adkomstvei vest for eiendommen.

Angående avstand til privat vei

Privat vei mot vest er ikke åpen for allmenn ferdsel, og følgelig er det ingen restriksjoner på byggegrense utover det som følger i Plan- og bygningslovens §29-4, 2. ledd.

Denne sier blant annet følgende:

• ”Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter.”

Avstand til nabogrense er etter kommunens beregning over 4 meter, og følgelig er omsøkt tiltak ikke avhengig av dispensasjon fra byggegrense mot privat vei i vest for å kunne gjennomføres.

Angående avstand til kommunal vei

Kommunal vei mot nord er regulert i reguleringsplan ”Leland sentrum”. I planen er det tegnet inn byggegrense på 5 meter fra veikant. Veibredde er ca. 7 meter, hvilket medfører at beregnet byggegrense fra midtlinje er 8,5 meter. Omsøkt tiltak ligger 6,4 meter fra midtlinjen og er følgelig i strid med gjeldende reguleringsplan.

Dispensasjon etter §19-2

Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl. §19-2.

Pbl. §19-2 sier blant annet følgende:

• Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

Det er i denne saken ikke grunnlag for å si at hensynene bak bestemmelsen i gjeldende reguleringsplan blir ”vesentlig tilsidesatt” ved en dispensasjon. Tiltaket vil ligge på yttersiden av en svak sving og siktlinjer vil ikke hindres.

Fordelene ved å innvilge dispensasjonen anses som ”klart større” enn ulempene, all den tid det er vanskelig å påpeke særskilte ulemper ved å innvilge dispensasjonen.

Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven)

I henhold til naturmangfoldslovens §7 er søknad vurdert etter lovens §§ 8-12. Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet.

Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven.

Konklusjon:

Omsøkt tiltak er avhengig av dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for å gjennomføres. Å innvilge dispensasjon vil ikke medføre en ”vesentlig tilsidesetting” av hensynene bak planen og fordelene anses som ”klart større” enn ulempene. Gjennomføring av tiltaket er heller ikke i strid med Naturmangfoldsloven. Dispensasjon og tillatelse bør derfor gis.

GBNR 050/076 - MIDLERTIDIG TILLATELSE TIL Å BO PÅ FRITIDSEIENDOM

Saksnr.: Utvalg Møtedato

16/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

1. Med henvisning til Pbl. §19-2 gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan og bestemmelser i Pbl. for å kunne benytte fritidseiendom til bolig.

2. Med henvisning til Pbl. §19-3 gjøres dispensasjonen midlertidig. Tillatelse gjelder fra vedtaksdato og til og med 01.01.2013.

3. Med henvisning til Plan og bygningslovens(Pbl.) §20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak.

4. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes.

Saksutredning:

Saken omhandler søknad om midlertidig tillatelse til å bo på fritidseiendom. Søknad er gjort uten ansvarsrett.

Eiendommen ligger på Leines og er regulert i reguleringsplan ”Oddhamn hytte- og campingfelt”.

Vurderinger:

Søker poengterer at bruksendringen er midlertidig, noe som styrkes av at de har tatt kontakt med Boligstiftelsen for å anskaffe seg bolig på Leland.

Eiendommen er regulert til fritidsbolig og bygningen er registrert som fritidsbolig. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å benytte en bygning til et annet formål enn det som følger av gitt brukstillatelse. Fritidsbolig kan dermed ikke benyttes som helårsbolig, og følgelig er tiltakshaver avhengig av en dispensasjon både fra gjeldende reguleringsplan og fra bestemmelsene i lovverket for å kunne bebo bygningen midlertidig.

Dispensasjon etter §19-2

Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl. §19-2.

Pbl. §19-2 sier blant annet følgende:

• Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

Hensynene bak å regulere området til fritidsboliger blir ikke tilsidesatt så lenge det her er snakk om en midlertidig endring av brukstillatelse og bygningen går tilbake til å være en fritidsbolig etter periodens utløp.

Videre er det ingen særskilte ulemper som etter saksbehandlers vurdering gjør seg gjeldende for en tidsbegrenset bruksendring. Med andre ord er fordelene ved å innvilge dispensasjonen ”klart større” enn ulempene.

Plan- og bygningslovens §19-3 sier blant annet følgende:

• ”Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand.”

Med andre ord kan kommunen sette en tidsavgrensning på dispensasjon gitt etter Pbl. §19-2. Etter samtaler med tiltakshaver vurderer saksbehandler det slik at denne datoen burde settes til 01.01.2013.

Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven)

I henhold til naturmangfoldslovens §7 er søknad vurdert etter lovens §§ 8-12. Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet.

Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven.

Konklusjon:

Hensynene bak reguleringsplanen blir ikke ”vesentlig tilsidesatt” og fordelene ved å innvilge dispensasjon anses som ”klart større” enn ulempene. Tillatelsen vil ikke være i strid med Naturmangfoldsloven. Dispensasjon kan følgelig innvilges.

Vedlegg:

Dispensasjonssøknad, datert 28.11.2012.

GNR 078/040 - SØKNAD OM FRITAK AV BYGGEFRIST

Saksnr.: Utvalg Møtedato

17/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

1. Klagen tas til følge. Formannskapets vedtak av 05.09.2011 i sak 66/11 omgjøres.

2. Klausul om byggefrist på GBNR78/40, vedtatt av Formannskapet 31.05.01, oppheves.

Saksutredning:

Saken omhandler klage på vedtak gjort av Formannskapet den 05.09.2011 i sak 66/11. Klager søkte om fritak fra byggefrist, men fikk avslag.

Formannskapets vedtak var ikke i tråd med Rådmannens innstilling, som påpekte at det ville utgjøre usaklig forskjellsbehandling om man avslo søknaden. Dette ble begrunnet med at eier av nabotomt hadde fått innvilget et slikt fritak 26.10.2004.

Klager hevder seg nå usaklig forskjellsbehandlet på samme grunnlag som det som kommer fram i Rådmannens opprinnelige saksframlegg.

Vurderinger:

Siden Formannskapet i sin første behandling av denne saken ble gjort oppmerksomme på den mulige usaklige forskjellsbehandlingen, presenterer klager ingen nye momenter til saken i sin klage.

Saksbehandler skal dermed normalt anta at Formannskapet allerede har tatt stilling til hvorvidt de mener at det er hold i påstandene om usaklig forskjellsbehandling.

Derimot er det saksbehandlers vurdering at Formannskapets vedtak i sak 66/11 medførte at eier av GBNR 78/40 ble utsatt for usaklig forskjellsbehandling i forhold til eier av GBNR 78/39. Dette understøttes av at Formannskapet, i sitt vedtak, ikke har presentert en saklig grunn til å behandle de to eiendommene forskjellig.

Da saksbehandler heller ikke kan se at en slik saklig grunn eksisterer, vurderes det slik at det i sak 66/11 ble fattet vedtak som utgjør en usaklig forskjellsbehandling, og at klagen derfor må tas til følge.

Det vises ellers til saksframstilling i sak 66/11.

Vedlegg:

Klage

Samlet saksframstilling sak 66/11

GBNR 040/035 - SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT - UTVIDELSE AV

FRITIDSBOLIG

Saksnr.: Utvalg Møtedato

18/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

1. Med henvisning til Pbl. §19-2 gis dispensasjon fra bestemmelse om grad av utnyttelse i reguleringsplan ”Fagerbakk Hytteområde” for gjennomføring av omsøkt tiltak.

2. Med henvisning til Pbl. §§ 19-2 og 29-4, 3.ledd – bokstav a gis dispensasjon fra Pbl. 29-4, 2.ledd for gjennomføring av omsøkt tiltak.

3. Med henvisning til Plan og bygningslovens(Pbl.) §20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak.

4. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes.

5. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen.

Saksutredning:

Saken omhandler søknad om tilbygg til eksisterende fritidsbolig. Søknad er gjort uten ansvarsrett.

Eiendommen ligger i Fagerbakk hytteområde. Reguleringsplan setter grad av utnyttelse til BYA=15%. Omsøkt tiltak vil medføre at tomten får en BYA=20,17%.

Omsøkt tiltak vil også medføre at bygningen vil ligge i tomtegrensen. Eier av nabotomt har gitt sitt samtykke til dette.

Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland har ingen kommentarer til saken.

Vurderinger:

Omsøkt tiltak er i strid med reguleringplanens bestemmelse om grad av utnyttelse. I tillegg er det i strid med Plan- og bygningslovens bestemmelser om plassering av byggverk minimum 4 meter fra nabogrense. For å kunne gjennomføres tiltaket er tiltakshaver dermed avhengig av at det gis dispensasjon fra disse bestemmelsene.

Dispensasjon etter §19-2

Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl. §19-2.

Pbl. §19-2 sier blant annet følgende:

• Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

Angående byggegrense

Plan- og bygningsloven(Pbl.) §29-4 sier blant annet følgende:

• ”Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter.”

Med andre ord er omsøkt tiltak i strid med Pbl. §29-4.

Paragrafen sier videre:

• ”Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense:

a ) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller

2. ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre tiltak.”

Eier av tilgrensende tomt har gitt sitt samtykke, og følgelig har kommunen anledning til å innvilge dispensasjon fra byggegrensen.

Forutsetninger for å kunne gi dispensasjon etter §19-2

Hensynene bak bestemmelsen om grad av utnyttelse er å sørge for at tomten får en bebyggelse om harmonerer med annen bebyggelse i området, og landskapet for øvrig. En utvidelse av eksisterende fritidsbolig vil ikke medføre at bygningen framstår med vesentlig endret karakter eller at den framstår som særskilt mer dominerende i landskapet.

Med andre ord er det ikke anledning til å hevde av hensynene bak bestemmelsen blir ”vesentlig tilsidesatt”.

Hensynene bak Pbl. §29-4 er å sørge for brannsikring, samt sørge for at eiere av tilstøtende eiendommer ikke skal få innskrenket sine muligheter til å utnytte egen tomt. Om tiltaket realiseres vil det fortsatt være over 8 meter til nærmeste bygning, noe som er innenfor lovens krav til brannsikring, jfr. Forskrift om tekniske krav til byggverk §11-6 – punkt 2. I tillegg har eier av nabotomt gitt sitt samtykke, så man må anse naboeiendommens interesser som ivaretatt.

Med andre ord er det ikke anledning til å hevde av hensynene bak bestemmelsen blir ”vesentlig tilsidesatt”.

All den tid det ikke er mulig å påvise særskilte ulemper ved å tillate omsøkt tiltak er det på det rene at fordelene ved å innvilge dispensasjon framstår som ”klart større” enn ulempene.

Med andre ord anses forutsetningene for å kunne innvilge dispensasjon etter Pbl. §19-2 som oppfylte.

Konklusjon:

Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte, og følgelig kan dispensasjon innvilges.

Vedlegg:

Mappevedlegg:

GBNR 061/007 - SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT - BYGGING AV UTHUS

Saksnr.: Utvalg Møtedato

19/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

1. Med henvisning til Pbl. §19-2 gis dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak.

2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(Pbl.) §20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak.

3. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes.

4. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen.

Saksutredning:

Saken omhandler søknad om oppføring av driftsbygning/uthus på landbrukseiendom. Søknad er gjort uten ansvarsrett.

Eiendommen ligger på østsiden av FV17, på østsiden av Ranelva, og er en landbrukseiendom i drift. Omsøkt tiltak ligger ca. 55 meter fra vassdraget og har en BYA=324 kvm.

Området er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNF-område. Området er ikke regulert i egen plan.

Vurderinger:

Søknad er gjort uten ansvarsrett. Siden bygningen er en ”allminnelig driftsbygning i landbruket”, skal den behandles om et ”mindre tiltak” etter Plan- og bygningsloven(Pbl.) §20-2, jfr Forskrift om byggesak(Byggesaksforskriften) §3-2.

LNF

Omsøkt tiltak ligger i et område som i Kommuneplanens arealdel er regulert til LNF-område. Om bygging i disse områdene sier Kommuneplanen blant annet følgende:

• ”Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø.”

Med andre ord er tiltakshaver avhengig av at det innvilges dispensasjon for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak.

Dispensasjon etter §19-2

Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl. §19-2.

Pbl. §19-2 sier blant annet følgende:

• ”Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.”

Hensynene som ligger bak å innføre en byggegrense fra vassdrag er relatert til miljø og naturmangfold, samt allmennhetens tilgang til naturområder. Hva gjelder sistnevnte er det ingen ferdsel i området i dag grunnet geografiske forhold.

Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven)

I henhold til naturmangfoldslovens §7 er søknad vurdert etter lovens §§ 8-12.

§8 – Kunnskapsgrunnlaget

Ranelva er registert i naturbasen som et viktig bekkedrag i intensivt drevne jordbrukslandskap. Elva er lakseførende. Det er registrert elvemusling i elven, en art som er rødlistet og kategorisert som ”sårbar”.

§10 – Økosystemtilnærming og samlet belastning

Den mulige belastningen tiltaket kan påføre Ranelva er gjennom avrenning av kjemikalier og andre stoffer som kan påføre skade på naturmangfoldet i vassdraget. Omsøkt tiltak skal brukes til lagring av rundballer. Det skal ikke legges inn vann eller avløp. Det er med andre ord ingen fare for avrenning av kjemikalier som kan føre til belastning på naturmangfoldet i Ranelva.

Det vurderes derfor slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven.

Konklusjon

Hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra vil ikke bli ”vesentlig tilsidesatt”. Da det ikke er mulig å påvise særskilte ulemper ved tiltaket vil også fordelene ved å innvilge dispensasjon være ”klart større” enn ulempene. Følgelig kan dispensasjon for gjennomføring av omsøkt tiltak innvilges.

Vedlegg:

Mappevedlegg:

Naturverdier

BRYGGE OG BÅTSTØ GBNR 110/022

Saksnr.: Utvalg Møtedato

20/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

1. Med henvisning til Plan- og bygningsloven(Pbl.). §32-8 ilegges tidligere eier av GBNR 110/22, Roy Tverå, overtredelsesgebyr på NOK 15.000,- – femten tusen norske kroner - for å ha gjennomført eller latt gjennomføre tiltak uten å innhente tillatelse.

2. Med henvisning til Pbl. §20-2 oppfordres nåværende eier av GBNR 110/22 til å søke om tillatelse til oppføring av bygning for å avklare dennes status i forhold til videre ulovlighetsoppfølging.

Saksutredning:

Saken omhandler oppføring av bygning på bryggeplatting uten at det var søkt om tillatelse til dette. Bygningen ble oppført som del av et større tiltak, hvor det ble etablert båstø, lagt ut flytebrygge og oppført en bryggeplatting. Eiendommen ble 08.09.2005 overført på ny eier som følge av et fritt salg. Ulovlig tiltak ble utført før dette salget. Tidligere eier har i brev datert 23.11.2011 erkjent å ha oppført bygningen uten å ha den nødvendige tillatelse til dette.

Eiendommen ligger på Sundøya, sør for Justad og er en fritidseiendom.

Området er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNF3-område og er ikke regulert i egen reguleringsplan.

Vurderinger:

Kommunens undersøkelser har avdekket flere forhold som er kritikkverdige i forbindelse med utførte arbeider på eiendommen. Herunder blant annet størrelse og utforming på båtstø og bruk av ulovlig oppført bygning. Ingen av disse andre kritikkverdige forholdene er derimot like klart ulovlige som oppføring av bygning på bryggeplattingen.

Kommunens plikt til å forfølge ulovlige tiltak er festet i Pbl. §32-1. Denne sier følgende:

• ”Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.

• Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om dette er ikke enkeltvedtak.”

Det er kommunens vurdering at de nevnte kritikkverdige forholdene kan klassifiseres som å være av ”av mindre betydning”, og følgelig er kommunen ikke pliktet til å forfølge disse.

Forholdet til Plan- og bygningslovens §20-1

Pbl. §20-1, 1.ledd sier følgende:

• ”Med mindre annet framgår av §§ 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse:”

Av de oppramsede tiltakene som 1. ledd viser til er følgende relevante:

• ”a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg.”

Med andre ord er det i strid med Pbl.§20-1, 1. ledd, bokstav a, å oppføre en bygning uten at det foreligger søknad fra tiltakshaver og tillatelse fra kommunen.

Det eksisterer med andre ord ett forhold som er ulovlig i henhold til Plan- og bygningsloven i forbindelse med oppføring av bygningen. Kommunen er, etter Pbl. §32-1 pliktig å forfølge dette.

Anvendelse av Plan- og bygningslovens §32-8

Gjennomført tiltak anses ikke som uopprettelig, men lovens bestemmelser om retting av forhold er ikke anvendbare ovenfor tidligere eier, da det er ny eier som vil bli skadelidende. Videre anses ikke forholdet som så grovt at Pbl. §32-9 – ”straff” kommer til anvendelse.

Den mest hensiktsmessige reaksjonen på det ulovlige forholdet anses derfor å være ileggelse av overtredelsesgebyr etter Pbl. §32-8.

§32-8 gir kommunen følgende hjemmel:

”Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt:

…

b) utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov, eller er i strid med vilkårene i slik tillatelse.”

Med andre ord gir bokstav a hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr for manglende tillatelse til oppføring av bygning.

Størrelse på overtredelsesgebyr

Byggesaksforskriftens §16-1 spesifiserer hvilke forhold som medfører overtredelsesgebyr og stiller opp forskjellige kategorier for gebyrstørrelse.

For å ha latt gjennomføre tiltak uten å innhente tillatelse kommer §16-1, bokstav a til anvendelse:

• Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1 og § 20-2 uten at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr:

1. inntil kr 10 000 der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

2. inntil kr 50 000 der tiltak ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

Det ulovlige tiltaket vurderes til å høre inn under punkt b, med en øvre gebyrgrense på NOK 50.000,-. Denne kategoriseringen grunngis med at bygningens plassering er avhengig av at det innvilges dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven, og følgelig er tiltaket ”ikke i det vesentlige i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.”

Da den som har begått det ulovlige tiltaket er en privatperson, ikke et foretak, kommer §16-1, 1. ledd til anvendelse:

• Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til g. Privatpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr inntil halvparten av angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til g.

Med andre ord justeres øvre gebyrgrense til NOK 25.000,-.

Byggesaksforskriftens §16-2 omhandler forhold som er relevante når man skal vurdere størrelsen på gebyr. Av paragrafens bestemmelser anses kun 5.ledd å ha relevans for utmåling av gebyr i denne saken. 5. ledd lyder som følger:

• Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst, herunder om overtredelsen medfører at tiltaket eller eiendommen får en markert høyere økonomisk verdi.

Etter oppføring av bygningen framstår eiendommen som en mer lukrativ fritidseiendom enn før, noe som gjenspeiles i salgsoppgaven fra 2005. Dette har utvilsomt hatt betydning for oppnådd pris ved salget, og må tillegges vekt i utmålingen av gebyret.

Med bakgrunn i dette vurderes det som forholdsmessig å ilegge et overtredelsesgebyr på NOK 15.000,- - femten tusen norske kroner -.

Angående videre ulovlighetsoppfølging

Nåværende eiere kan ikke lastes for tidligere eiers manglende innhenting av tillatelse til oppføring av bygning. Dette fritar dog ikke nåværende eiere fra ansvar for at bygninger på deres eiendom har de nødvendige tillatelser.

Det framstår som lite hensiktsmessig å pålegge riving av bygningen før det er avklart hvorvidt byggetillatelse ville blitt innvilget om det hadde blitt søkt før tiltaket ble gjennomført. Nåværende eiere må derfor oppfordres til å søke om tillatelse til oppføring av bygningen etter Plan- og bygningsloven(Pbl.) §20-2. Eventuelle pålegg om utbedring eller riving må følge som et resultat av behandlingen av denne søknaden. Om nåværende eier ikke søker om slik tillatelse kan man i ytterste konsekvens risikere at eier bli pålagt å rive bygningen.

Angående meglers rolle i saken

Det er på det rene at megler ikke kan ha innhentet tilstrekkelig informasjon fra kommunen i forbindelse med utarbeidelse av salgsoppgave, noe som kan være i strid med Lov om eiendomsmegling §6-7. Kommunen har for øvrig ikke opplevd at våre forespørsler har blitt besvart på en måte som har bidratt til å opplyse saken. Megler har vist til Lov om eiendomsmegling §3-6 og påberopt seg taushetsplikt, noe kommunen stiller seg undrende til.

Kommunen anser imidlertid resultatet av meglers opptreden i forbindelse med salget først og fremst som et spørsmål av privatrettslig karakter, og har av den grunn ikke forfulgt saken videre.

Konklusjon

Det er på det rene at bygning er oppført uten at det forelå tillatelse. Kommunen er pliktig til å forfølge det ulovlige forholdet. Etter bestemmelsene i lovverket anses ileggelse av overtredelsesgebyr som den mest hensiktsmessige reaksjonen. Videre burde nåværende eier oppfordres til å søke om tillatelse til oppføring av bygningen før videre ulovlighetsoppfølging finner sted.

Vedlegg:

Brev fra Roy Tverå, datert 23.11.2011

Mappevedlegg:

Flyfoto

SØKNAD OM DISPENSASJON - INSTALLERE ILDSTED

Saksnr.: Utvalg Møtedato

21/12 Formannskapet 25.01.2012

Innstilling:

1. Med henvisning til Pbl. §19-2 gis dispensasjon fra Forskrift om tekniske krav til byggverk §9-10, for gjennomføring av omsøkt tiltak.

2. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes.

Saksutredning:

Saken omhandler søknad om reinstallering av gammelt ildsted i ny bruksenhet. Omsøkt vedovn er antikvarisk, og er etter søkers opplysninger fra ca. år 1900.

Boligen ligger på GBNR 58/140, i boligfelt på Simsø.

Vurderinger:

Forskrift om tekniske krav til byggverk(Byggteknisk forskrift) §9-10 sier blant annet følgende:

• ”(1) Lukket ildsted for vedfyring skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot forurensning. Utslipp av partikler fra slikt ildsted skal ikke overstige verdier gitt i Norsk Standard NS-3059 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp – Krav.”

En vedovn av denne alderen vil ikke oppfylle kravene til utslipp, slik de er skisserte i NS3059, og er følgelig i strid med forskriftens §9-10. For å kunne installere ovnen i ny bruksenhet er dermed tiltakshaver avhengig av at det innvilges dispensasjon fra denne paragrafen.

Dispensasjon etter §19-2

Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl. §19-2.

Pbl. §19-2 sier blant annet følgende:

• Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

Hensynet bak forskriftens §9-10 er ønsket om å ivareta og forbedre lokal luftkvalitet gjennom å begrense partikkelforurensning fra vedfyrte ovner. Som søker opplyser vil fyringsmønstrene ved installasjon av denne vedovnen endres, med den følge at partikkelutslippene vil reduseres fra dagens nivå. Dette medfører ikke en tilsidesetting av hensynene bak paragrafen, men heller en hevdelse av disse.

Alle ovner produsert før 1940 defineres som bevaringsverdige. Ved omsøkt reinstallering vil den antikvariske ovnen bevares gjennom bruk. Sammen med nevnte nedgang i partikkelutslipp, samt økt brannsikkerhet som følge av reinstallering etter dagens tekniske krav, medfører dette at det er grunnlag for å hevde at fordelene ved å innvilge dispensasjonen er ”klart større” enn ulempene. Dispensasjon kan følgelig innvilges.

Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven)

I henhold til naturmangfoldslovens §7 er søknad vurdert etter lovens §§ 8-12. Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet.

Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven.

Konklusjon

Hensynene bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra vil ikke bli ”vesentlig tilsidesatt” og fordelene ved å innvilge dispensasjon anses som ”klart større” enn ulempene. Dispensasjon vil heller ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven.

Vedlegg:

Søknad