LEIRFJORD KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG
|
Saksbehandler: |
Kjell Hedgard Hugaas |
Arkiv: GBNR 064/015 |
|
|
Arkivsaksnr.: |
11/771-12 |
Klageadgang: Ja |
|
GBNR 064/015 – KLAGE PÅ VEDTAK
Rådmannens innstilling:
::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&&
Formannskapet finner ikke grunn til å omgjøre vedtak gjort etter delegert myndighet fra Kommunestyret i saksnr. 6/11 som følge av klage datert 21.12.2011. Klager presenterer ingen nye vesentlige momenter som tilsier et endret saksutfall.
::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&
... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&&
Saksutredning:
Saken omhandler klage på delegert vedtak av 28.11.2011.
28.11.2011 ble det fattet følgende vedtak i sak nr. 6/11 etter delegert myndighet fra Kommunestyret:
Med henvisning til Forskrift om begrensing av forurensning (Forurensningsforskriften) §2-5, jfr. pålegges tiltakshaver å fjerne resterende påviste forurensede masser på GBNR 064/015, jfr. Forskrift om tekniske krav til byggverk(Byggteknisk forskrift) §9-1, Lov om forvaltning av naturens mangfold(Naturmangfoldsloven) §§ 7, 10 og 11, Plan- og bygningslovens §29-5 og godkjent tiltaksplan etter Forurensningsforskriftens §2-6.
Primært skal godkjent tiltaksplan følges og samtlige påtrufne forurensede masser over tilstandsklasse 1 fjernes. Om dette i praksis viser seg vanskelig å gjennomføre skal arealbruk ”boligområder” legges til grunn for hvilke tilstandsklasser som tillates etterlatt i grunnen, jfr. ”Tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009)”.
Før masser i tilstandsklasse 4 kan aksepteres etterlatt i grunnen skal risikovurdering hvor både sannsynlighet for spredning og konsekvens av denne kartlegges. Vurderingen skal gjøres både i forhold til fremtidig menneskelig bruk av arealene og i forhold til naturverdier i resipienten og i de tilstøtende vannmassene.
Med henvisning til Forurensningsforskriftens §2-9, 1. ledd, skal kommunen varsles uten ugrunnet opphold om det vurderes avvik fra godkjent tiltaksplan. Avvik kan ikke gjennomføres før kommunen har godkjent disse.
Frist for å ferdigstille tiltaket settes til 6 mnd fra endelig vedtaksdato.
Sakens gang
I forbindelse med nedleggelse av bensinstasjon i Leirosen ble det 01.07.2011 søkt om tillatelse til fjerning av nedgravde tanker og drivstofftekniske installasjoner fra eiendommen. I forbindelse med dette arbeidet skulle også alle påtrufne oljeforurensede masser fjernes.
Forut for denne søknaden hadde tiltakshaver sendt inn søknad om tiltak uten ansvarsrett. Denne søknaden ble avslått av kommunen, med bakgrunn i at tiltaket var en av karakter og størrelse som tilsa at det måtte belegges med ansvar.
Tillatelse til tiltaket ble gitt etter delegert myndighet den 06.07.2011 og Martin Fiskvik AS ble godkjent for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker.
Arbeid ble påbegynt uten framlagt tiltaksplan. Denne ble sendt kommunen relativt kort tid etter at ansvarlig søker ble gjort oppmerksom på dette i telefonsamtale. Tiltaksplan ble registrert inn hos kommunen 17.08.2011.
I forbindelse med gjennomføring av tiltaket ble det etterlatt påtrufne oljeforurensede masser i grunnen under tank 6. Da gjengraving av gravegrop ble gjennomført forelå ikke prøveresultater, men ifølge tiltakshaver var det ingen luktmessige indikatorer på at det fortsatt var forurenset masse i gropen. Gropen ble fylt igjen 18.08.2011.
Prøveresultatene som viste at det fortsatt var forurensede masser i grunnen forelå 23.08.2011. Rapport om dette ble framlagt for kommunen 07.10.2011. Kommunen etterspurte ytterligere dokumentasjon i brev den 13.10.2011. Svar på dette brevet ble mottatt av kommunen 18.11.2011.
Kommunen fattet som nevnt ovenfor et delegert vedtak 28.11.2011. Dette ble påklaget 22.12.2011.
Klage er ikke framsatt av ansvarlig søker Martin Fiskvik AS, men av Multiconsult AS, på vegne av YX Betjent AS. Multiconsult AS har formelt sett ingen annen rolle enn at Leirfjord kommune har godkjent foretaket for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende innen ”Miljøgeologisk prosjektering”. Da klage framsettes på vegne av YX Betjent AS anser kommunen like fullt klagen som gjeldende uten å gjøre ytterligere vurderinger av formell klagerett.
Klagen er innkommet innenfor fristen og er ellers i henhold til bestemmelsene i Forvaltningslovens §32.
Klagens begrunnelse
Klager begrunner sin klage med:
Gjenfylling av grop 6, med påfølgende etterlating av forurensede masser i grunnen var i tråd med godkjent tiltaksplan.
Tiltaket inkluderte ikke oljeutskiller og fyringstank, og derfor er det ventelig ytterligere forurensede masser på eiendommen, i tillegg til de påviste i bunnen av grop 6. Framtidig bruk av området til boligformål vil derfor forutsette ytterligere sanering, uavhengig av hvorvidt påvist forurensning fjernes nå.
Omfanget av gjenværende forurenset masse anses som svært begrenset. De representerer etter klagers vurdering ingen ulempe eller risiko for dagens brukere av området. I forhold til eksisterende leilighet anses forurensningskilder i tilknytning til bygningsmassen som langt mer kritisk.
Sannsynligheten for at olje fra bunnen av gropa skal spres til vassdraget er svært liten. I den grad dette kan skje, vil det foregå svært langsomt og ikke gi synlige utslag.
På bakgrunn av dette mener klager at pålegg om fjerning av resterende oljeforurensede masser er urimelig og at fjerning av massene er unødvendig.
Vurderinger:
Generelt sett har ansvarlig søkers gjennomføring av tiltaket framstått som lite tillitsvekkende. Tiltaksplanen ble utarbeidet først etter at arbeidet var påbegynt, og kom først kommunen i hende etter at saksbehandler varslet at det ville komme et pålegg om stans i arbeidet om ikke denne ble framlagt. Dette er i klar strid med kommunens vedtak av 06.06.2011 og Forurensningsforskriftens §2-6. I tillegg er det i strid med Plan- og bygningslovens §20-1, da tillatelse til igangsetting av arbeidet var avhengig av kommunens godkjenning av tiltaksplan.
Gjenfylling av gravegrop
Godkjent tiltaksplans punkt 3 sier blant annet følgende:
”Ingen gravegroper skal tilbakefylles før det foreligger dokumentasjon på at grunnen er fri for oljeforurensning og/eller det er gitt klarsignal fra miljøgeolog.”
Godkjent tiltaksplans punkt 4 sier blant annet følgende:
”I praksis vil det innebære at oppgravde fyllmasser må håndteres som forurensede masser, dersom de ikke er vurdert/målt/analysert som rene av en miljøgeolog. Underliggende, naturlig avsatte tette masser kan håndteres som rene masser, dersom det ikke registreres visuelle/luktmessige indikasjoner på forurensning.”
Forurensningsforskriftens §2-9, 1. ledd sier følgende:
”Tiltakshaver skal på ethvert tidspunkt kunne dokumentere at arbeidene skjer i samsvar med bestemmelser i dette kapitlet og med godkjent tiltaksplan. Eventuelle avvik fra tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen.”
I henhold til Forurensningsforskriftens §2-9, 1. ledd skal kommunen altså varsles om det vurderes avvik fra godkjent tiltaksplan. Avvik kan ikke gjennomføres før kommunen har godkjent disse. Dette ansvaret hviler på ansvarlig søker.
Klager er uenig i at gjenfylling av gravegrop under tank 6 før prøveresultatene forelå er å anse som et avvik fra tiltaksplanen, da miljøgeolog hadde gitt klarsignal i tråd med tiltaksplanens punkt 4. Saksbehandler kan se logikken i denne tolkningen, men gjengravingen er utvilsomt i klar strid med tiltaksplanens tydelig uttrykte intensjon om å fjerne alle oljeforurensede masser i sin helhet. Det framstår i alle tilfelle som klart at påvisning av forurensning ved hjelp av ”visuelle/luktmessige” indikasjoner ikke har vært tilstrekkelig.
Forurensningsforskriftens §2-8, 2. ledd sier følgende:
”Kommunens godkjenning fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige i henhold til § 2-5.”
Med andre ord er det en vurderingssak hvorvidt gjengraving av gravegrop 6 før prøveresultater forelå er i strid med Forurensningsforskriftens §2-9, 1. ledd, men det er på det rene at skisserte tiltak i den hastig framskaffede tiltaksplanen ikke har vært tilstrekkelig for å dekke kravene i Forurensningsforskriftens §2-5.
Fremtidig fjerning og sanering av ytterligere oljeforurensede masser
Klager påpeker, med rette, at det høyst sannsynlig er ytterligere oljeforurensede masser utover de påviste i grunnen på eiendommen. Saksbehandler ser at det i den sammenheng kan framstå som urimelig at tiltakshaver pålegges å fjerne påviste masser nå, isteden for å gjøre dette på et eventuelt senere tidspunkt.
Derimot har kommunen ingen indikasjon på når, eller hvorvidt i det hele tatt, grunneier eller forurenser vil iverksette en slik sanering av gjenværende forurensning. Til dette kan man legge at det er tiltakshaver selv som i stor grad har skapt en situasjon som får pålegget til å framstå som urimelig. Hadde tiltakshaver avventet prøveresultat, herunder tatt høyde for at helg forlenget analysetiden med 2 dager, ville nødvendig materiell vært til stede på eiendommen, og det ville vært en forholdsvis enkel sak å fjerne dekkmasser for å grave opp resterende forurensede masser.
Rapportering av gjennomføring
Kunnskapen om at det fortsatt var forurensede masser i grunnen forelå 23.08.2011 som et resultat av at prøveresultatene forelå. Det gikk derimot 45 dager før denne informasjonen var kommunen i hende (07.10.2011).
Forurensningsforskriftens §2-9, 2. ledd sier følgende:
”Umiddelbart etter at tiltakene (med unntak for overvåking) er gjennomført, skal tiltakshaver rapportere til kommunen om gjennomføring av tiltakene i henhold til planen.”
Det er selvsagt en vurderingssak hva som ligger i ”umiddelbar rapportering”, men at det skal ta 45 dager fra resultatene foreligger til de er kommunen i hende i et tiltak av denne størrelsen kan vanskelig forsvares. Det er også grunn til å hevde at tiltakshavers egen tidsbruk har fått pålegg om fjerning av resterende masser til å framstå som ytterligere urimelig.
Omfang av resterende masser
Klager hevder at resterende masser er av et ”svært begrenset” omfang. I rapport av 07.10.2011 anslås volumet av disse massene til ca. 5-10 m³. Rapporten slår fast at dette er ”grovt estimert”.
Det er urovekkende at tiltakshaver på den ene siden hevder at det er vanskelig å beregne størrelsen på gjenværende forurensede masser, for deretter i klagebrev slå fast at de er ”svært begrenset”. Slik saksbehandler ser det er det ingen som med sikkerhet kan fastslå hvor store mengder med oljeforurensede masser som ligger igjen i bunnen av gravegropen, og dermed kan ikke klagers påstand om at massene er små tillegges vekt.
Det er ytterligere urovekkende at klager på den ene side anslår mengdene som begrensede med utgangspunkt i at grunnvannsspeilet antas å ligge nært under bunnen av gravegropen, for på den annen side avvise mulighet for utvasking av massene ved å si at grunnvannsspeilet ikke ble påtruffet i gropen.
Andre forurensningskilder
Klager trekker fram forurensningskilder i selve bygningsmassen som argument for at urimeligheten i å pålegge fjerning av resterende oljeforurensede masser. At det eksisterer andre forurensningskilder i nærheten, eller at tidligere drift ved stasjonen har utgjort større forurensingsrisiko, har formelt sett ingen betydning for saken, da ingen av disse faller innenfor rammene av opprinnelig omsøkt tiltak.
Klager påpeker videre at det er feil av kommunen å trekke fram økologisk risiko i sin begrunnelse, da oljeforurensningen i deg selv ikke er stor nok til å påvirke naturmangfoldet i området. Kommunen vil i den sammenheng vise til Naturmangfoldslovens § 10:
Naturmangfoldslovens § 10 sier følgende:
”En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.”
Med andre ord vil tilstedeværelsen av andre forurensningskilder medføre at det finnes ytterligere begrunnelse og lovhjemmel for å fjerne resterende oljeforurensede masser, ikke mindre.
Spredning av olje fra forurensede masselag til vassdrag og fjord
Hvorvidt utvasking av resterende oljeforurensede masser er sannsynelig eller ikke henger nøye sammen med de forurensede massenes sammensetning, hvor langt det er fra bunnen av gropen til grunnvannsspeilet og hvorvidt resultat fra prøve tatt i bunnen av gravegropen er representativt for samtlige av de gjenværende forurensede massene i gropen. Ingen av disse tre faktorene kan per dags dato fastslås med absolutt sikkerhet. Klagers påstander er med andre ord i hovedsak basert på grove anslag.
Naturmangfoldslovens § 9 sier blant annet følgende:
”Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet.”
Denne paragrafen lovfester et ”føre-var”-prinsipp i de tilfelle hvor kunnskapsgrunnlaget ikke anses som tilstrekkelig ved vedtakstidspunkt. I denne saken har vi som skissert ovenfor ikke tilstrekkelig kunnskap om flere faktorer som kan påvirke naturmangfoldet i området, og følgelig kommer Naturmangfoldslovens § 9 til anvendelse.
Konklusjon:
Klager presenterer ingen momenter som i sin klage som ikke allerede var kjent for kommunen da vedtak ble fattet 28.11.2011, utover det at vedtaket oppfattes som urimelig.
Derimot er det klager selv som i stor grad har bidratt til å legge rammene for at pålegget skal oppfattes som urimelig. Om klager hadde avventet prøveresultat før gropen ble gravd helt igjen, samt tatt umiddelbar kontakt med kommunen om de resterende massene, ville det ikke medført store vanskeligheter og kostnader å fjerne disse. Dette gjorde ikke klager. Det kan derfor vanskelig anses som urimelig at klager selv må bære konsekvensene av egne handlinger.
Det eksisterer dermed ingen saklige grunner for å omgjøre kommunens vedtak av 281.11.2011.
Vedlegg:
Klage, datert 21.12.2011
Saksframstilling, datert 28.11.2011
Saksframstilling, datert 06.07.2011
Tiltaksplan, datert 17.08.2011
Redegjørelse, datert 17.11.2011
Mappevedlegg:
Rapport, datert 07.10.2011
Dokumentasjon over naturverdier
... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&